Sliter litt

Var på fest i helgen og ble litt vel full. Shit happens. Problemet var at jeg ble ekstremt dårlig når jeg kom hjem igjen. Først trodde jeg at jeg bare var fyllesyk, men skjønte etterhvert at det var noe mer. Fikk ganske kraftig feber og ble mer og mer kvalm utover lørdagen. Klarte ikke få i meg noe særlig annet enn eplejuice og litt knekkebrød, men alt kom uansett i retur. Utpå kvelden følte jeg meg litt bedre enn stund, men til natten økte feberen og kvalmen igjen.

Får ganske kraftig angst når jeg blir syk fordi det gir meg flashbacks og minner fra ifjor. Lørdagen og en god del av søndagen var jeg så fysisk dårlig at jeg gikk bare inn i overlevelsesmodus. Men da det verste begynte å slippe taket igår kveld så kom nok den psykiske reaksjonen. Plutselig sto jeg der og hadde jeg overspist og kastet opp for første gang på lang tid.

Ganske ironisk at det første  jeg gjør etter at to døgn med konstant kvalme slipper taket, er å gjøre meg selv kvalm og kaste opp igjen. Men jeg går ikke helt ned i kjelleren pga det, sånt skjer, og det kunne fort ha gått verre enn det gjorde.
Det jeg sliter mest med nå er mye angst og tanker ifh til opplevelsene ifjor som er komt tilbake for fullt. Det er så jævlig ubehagelig og jeg kjenner hvordan den indre uroen river.
Det har jo ikke forsvunnet helt, men (pstd)symptomene har roet seg veldig ned de siste månedene. Da jeg reiste fra modum scoret jeg faktisk ikke høyt nok til å oppfylle diagnosen lengre.

Jeg vet ikke om det er infeksjonen fra helgen som sitter i eller hva det er, men jeg sliter med å få i meg maten idag fordi jeg blir så kvalm. Det føles ikke som spiseforstyrrelsen, fordi det kommer ikke av tanker på kalorier eller vekt...samtidig kan jeg jo ikke se bort ifra at den spiller inn.

Vet ikke om jeg har nevnt det før, men jeg skal kanskje slutte/ta pause fra behandling. Om det er så lurt vet jeg ikke, men jeg føler virkelig ikke at kjemien mellom meg og henne som eventuelt skulle blitt psykologen min fremover, stemmer. Ikke i det hele tatt. Jeg burde sikkert gi henne flere sjanser, ta tiden til hjelp osv. Men jeg er så lei av å skulle gå til behandlere i månedsvis når jeg kjenner så tydelig at det ikke fungerer! Så derfor har jeg egentlig bare to alternativer; ta pause fra behandling og se hvordan det går, eller gå til denne damen og se hvordan det går.
Det jeg helst ville var jo å få komme noen dager i uken på dagenheten på haukeland; men det tilbudet eksisterer visst ikke lengre! Helt merkelig spør du meg.