Storm ute, storm inne

Jeg har grublet mye siste døgnet. Skal jeg ringe til Modum og spørre om jeg heller kan komme på neste vurderingsopphold som er i januar? Jeg har ingen garanti for at ikke det samme kan skje da...I tilegg er reisen allerede bestilt, og jeg vil ikke få pengene tilbake om jeg ikke reiser. Mamma klikket når jeg sa at jeg var usikker på om jeg kom til å reise.

Jeg var forberedt på at jeg kom til å bli nervøs osv. men det er ikke det det er snakk om nå. Det er snakk om at jeg har hatt et sammenbrudd og gått lengre ned i kjelleren enn jeg har gjort på flere måneder...Det kommer forsåvidt ikke som en overraskelse, for jeg har presset meg veldig, men jeg håpte jeg skulle klare å utsette til til etter vurderingsoppholdet. Bare hold ut litt til nå, så kan du heller grave deg ned når du kommer hjem igjen, har jeg sagt til meg selv. Men desverre er det sjelden mulig å kontrollere sånne ting 100%. Kan ikke planlegge eller bestille et sammenbrudd.

Jeg tenker at det blir feil grunnlag å skulle vurdere meg/spiseforstyrrelsen osv. utifra den tilstanden jeg har vært i siste døgnet. Fornuften og motivasjonen har forduftet totalt. Og om jeg så skulle klare å reise, så har det vel uansett ikke mye for seg om jeg ikke er istand til å delta på måltider eller noe av opplegget?

Sånn sett tenker jeg det er bedre at jeg reiser i januar, enn at jeg reiser nå og risikerer å ikke få tilbud om behandling. Det sier seg jo selv at om jeg kommer ned dit og er så ute og deprimert, på grensen til suicidal, med ferske kutt osv. så vil konklusjonen på det grunnlaget bli at de ikke kan tilby meg noe behandling.

Samtidig er det fremdeles to dager igjen, så jeg får nesten bare håpe at det går litt bedre etterhvert...at jeg finner litt tilbake til fornuften igjen sånn at jeg kan reise.