Ny psykolog?

Var idag og hadde vurderingssamtale med hun som kanskje blir min nye psykolog. Dvs. om jeg får det som jeg vil så blir hun ikke min psykolog med det første. Jeg føler jeg har størst behov for en videre behandling av spiseforstyrrelsen sånn som ting er nå. Det beste hadde vært å kunne gå på dagenheten for spiseforstyrrelser på sykehuset 1-2 dager i uken en stund fremover. Da vil jeg kunne få et opplegg som ligner litt på det jeg har hatt på Modum. Mest sannsynlig litt gruppebehandling+at de har fysioterapeut og at jeg vil spise 2-3 måltider der. På sikt tenker jeg at jeg vil bli overført til VOP her som jeg bor, og da vil det nok være hun jeg snakket med idag som blir psykologen min. Hva jeg synes om henne? Vet egentlig ikke helt. Det er jo begrenset hva man finner ut iløpet av en time, men er verken positiv eller negativ. Det var ikke sånn at jeg følte alt klaffet, men samtidig gikk det helt OK.

Har også vært til kiropraktor idag. En utrolig grei fyr faktisk! Han kunne se/kjenne at korsryggen min+øverste delen av ryggen var helt stivnet. Ikke at det var noe nytt, men fint å kunne få litt behandling også; ikke bare få beskjed om alt som er galt! Han måtte være litt forsiktig enkelte plasser pga. benskjørheten og faren for at jeg kunne få brister i ribbeina, men ellers gikk det greit. Skal ned igjen på fredag. Håper virkelig dette kan hjelpe litt!

Ellers holder jeg på å forberede meg på koloskopi(kort sagt en undersøkelse av magen hvor en slange m. kamerablir ført opp via endetarmen) ved å prøve å få i meg endel av maten jeg ikke tåler(og har holdt meg unna lenge). Skal gjøre dette i de to ukene frem til jeg skal ta koloskopien. Ikke moro for å si det mildt! Har ikke vært så veldig mye dårligere i magen enn jeg er på en dårlig dag, men er kjempekvalm+svimmel og uggen. Utrolig ubehagelig...Og verre kommer det sikkert til å bli! Har bare holdt på i to dager...Får se hvor mye jeg orker. Grunnen til at jeg skal gjøre dette er for å provosere tarmen for å se om den blir påvirket/om det slår ut på koloskopien. Spesielt viktig er det at jeg får i meg gluten, fordi man er nødt til å ha gluten i kosten en periode på forhånd for å stille en eventuell cøliaki-diagnose. Ernæringsfysiologen på Modum mente jeg burde spise gluten i minst 6 uker på forhånd, men det har jeg jo ikke tid til. Ikke vet jeg om jeg hadde klart det heller.
Gruer meg ganske mye til selve undersøkelsen. Har gjort det en gang før for noen år siden, men da hadde jeg full narkose.

Ting har gått ganske i ett siden jeg kom hjem. Vært opptatt nesten hele tiden, så har ikke helt fått kjenne på hva jeg synes om å være hjemme for godt. Så langt har jeg ikke kjent på den samme graden av dyp depresjon som jeg opplevde de første ukene i hjemmeperioden, men jeg forventer litt at det vil komme. Tar ikke sorgene på forskudd, men er forberedet. Vet at om det skulle skje, så vil det bare være for en periode. At det vil avta etterhvert.

Det har gått greit med maten så langt. Frykten for mat osv. er en av de spiseforstyrrelses-scorene som hadde forandret seg mest(i positiv retning) fra da jeg kom til Modum og frem til jeg reiste hjem.
Noen av scorene hadde gått ned men noe hadde også gått opp. Alt i alt lå jeg tilsammen ganske likt på spiseforstyrrelsessymptomer som da jeg kom. Kroppmisnøye hadde økt(kanskje ikke så merkelig med en vektoppgang på 14-15 kilo siden våren ifjor). De høye scorene jeg hadde på tvangstrekk derimot og endel andre faktorer hadde gått ned betraktelig.

Av andre ting som de testet ved innkomst og hjemreise så var dårlig selvmedfølelse blitt til moderat selvmedfølelse og en moderat depresjon blitt til en mild en.

Vi gjennomgikk også en god del diagnostiske tester/intervjuer iløpet av oppholdet som jeg fikk resultatene av rett før jeg reiste hjem. Jeg scoret subklinisk til flere ting. Husker ikke alt akkurat nå, men jeg ble litt småsjokket når jeg fikk vite det! Trodde først det betydde at jeg hadde fått en haug med nye diagnoser, så ble litt lettet når psykologen forklarte meg at det ikke funket sånn. Scoret blant annet subklinisk til tvangspreget personlighetsforstyrrelse(føler dette i stor grad henger sammen med SF-en og tidligere selvskading..hatt endel tvangstanker ifh. til dette), unnvikende personlighetsforstyrrelse(denne skjønner jeg ikke helt at jeg scoret til? kan kanskje henge sammen med depresjon el?), emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse(denne diagnosen har jeg jo, så ikke så overraskende :P)...

Av diagnoser ble det satt de som jeg allerede har(bulimi, depresjon og angst)+panikklidelse, som er en diagnose jeg ikke har hatt før...Skjønte ikke hvorfor først. Ble litt klokere når hun forklarte bakgrunnen for at hun kunne sette den diagnosen; men fremdeles skjønner jeg det ikke helt. Blir interessant å se hva som står i epikrisen.