...

Kan ikke noe positivt skje nå? Kan ikke NOE gå etter planen? De to siste døgnene har vært kaotiske. Jeg har kastet opp så mange ganger at jeg har mistet oversikten. Venter bare på det totale sammenbruddet egentlig...Får intense gråteanfall, men det blir mer krampeaktig siden jeg ikke klarer gråte skikkelig.

India-turen kan jeg nok bare glemme. Føler meg ikke velkommen lengre for å være ærlig. Fikk en mail om at det ikke var plass til meg der onkelen og kusinen min skal bo, og at om jeg skulle komme måtte jeg ha noen i den nærmeste familien med.
Det jeg reagerer mest på er at onkelen min bestilte biletter uten å si noe til meg(til tross for at vi halvveis hadde en avtale om å bestille ilag)og jeg har måtte styre kjempemye for å få ordnet plass på samme flyene osv.. De vet også at ingen i min nærmeste familie skal nedover, og det har de visst lenge. Føler ihvertfall ikke det virker som de har spesielt lyst å ha meg med. Jeg var så dum og forklarte litt om min situasjon akkurat nå(helsemessig) og føler jeg har blitt tolket litt feil...Var kjempemotivert for å jobbe hardt fremover nå for å kunne reise til India, men istedenfor blir det brukt mot meg. Trengte virkelig en sånn konkret ting å se frem til.

Det er vel ikke bare det som gjør at jeg er så utenfor men... jeg vet ikke helt. På ene siden tenker jeg at jeg kanskje burde vurdert en liten innleggelse (fordi det er lenge siden jeg har vært så deprimert og på grensen til suicidal) men på andre siden vil jeg jo bare forsvinne, orker ikke kjempe mer. Sove vekk alt sammen. Det funker jo ikke spesielt bra, men jeg orker ingenting mer og aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Ser bare SORT SORT SORT. Alt er sort og jeg vil gråte, men får det ikke til.