Jeg kjøper så og si aldri levende planter til meg selv; rett og slett fordi jeg blir så trist når de visner/dør(noe de har en tendens til å gjøre ganske fort!) Den eneste planten jeg kan skryte på meg å ha hatt i hus over lengre tid er min dyrebare plastikk julestjerne som kommer frem hver jul:P
Men idag kom jeg over disse miniplantene og måtte bare kjøpe dem. Synes de var så utrolig søte!
Forhåpentligvis klarer jeg ta vare på dem også :)
Sånn ellers så går nå dagene på en eller annen måte...Har enda ikke fått hørt noe mer om den innleggelsen vi snakket om. Begynner å bli vandt til det nå; at alt bare utsettes og ikke blir noe av. Hadde egentlig en avtale imorgen, men mamma skal på sykehuset for en sjekk og jeg lovde for lenge siden å kjøre henne...Hun sa hun sikkert kunne ordne seg på en eller annen måte, men jeg har sett frem til å kjøre henne og tilbringe dagen sammen, så jeg ville ikke avlyse; hvertfall ikke om møte imorgen bare ble enda et bortkastet møte hvor vi ikke kom frem til noe som helst.
Sendte derfor melding idag for å høre om innleggelse i det hele tatt var aktuelt, og om vi kunne bruke møtet imorgen til å komme frem til noe angående det.
Fikk til svar at; du kan ikke bestille innleggelse over sms.
HERREGUD, er det mulig liksom? Tror hun jeg er helt dum? Er smertelig klar over hvor utrolig vanskelig det er å få en innleggelse, at man ikke bare kan sende en melding...
Jeg skrev tilbake at; Mente jo ikke at det skulle planlegges over sms, men ser ikke poeng i å avlyse planene mine for å komme til et møte imorgen hvis ikke en innleggelse er aktuelt.
Fikk ikke noe svar...Får vel ta det som et nei. De hadde ikke tid til nytt møte før i mars heller så. Men om jeg uansett ikke får noen innleggelse så bryr det meg lite hvor lenge jeg må vente på neste møte.
Mamma har ringt og kjeftet et par ganger på de allerede. Hun hadde håpet på at jeg kunne få komme inn i vinterferien når de skal reise vekk. Ikke så dum ide egentlig; aller helst ville jeg vært med dem, men det er ikke et alternativ når jeg er så dårlig...men blir vel til at jeg sitter i leiligheten.
Mamma har forresten gått til lokalavisen. Hun har snakket om det maaange ganger, men det har liksom aldri blitt noe av. Men nå har hun altså vært nede og de har skrevet et stykke som visstnok handler om meg og alt tullet som har vært med helsevesenet. Jeg sa at det var greit på forhånd altså, men trodde som sagt aldri hun faktisk kom til å gjøre det :P Når det er sagt så er det ikke tatt med navn eller bilde eller noe i den duren, så det blir sikkert ingen stor deal.
Modum virker så utrolig langt borte. Jeg vingler mellom å tenke at jeg aldri kommer til å komme meg dit til å tenke at jeg skal klare å holde ut til august. Motivasjonen er ikke akkurat på topp. Ser rett og slett ikke for meg at det er mulig å bli frisk. Tenker bare på det som at jeg skal gå opp i vekt and thats it. At jeg går opp i vekt men fremdeles er akkurat like spiseforstyrret.
Har vel mer og mer i det siste tenkt at Modum glipper. De på VOP skal rapportere til Modum hvordan det går i mars...Jeg aner ikke om det betyr at hvis det de har å si er negativt, så får jeg ikke plass i august likevel..eller om det ikke har noe å si. Uansett føler jeg Modum forsvinner mer og mer utav syne. Jeg kjenner på så mye depresjon og håpløshet til fremtiden at jeg ikke klarer se noen ende på det.
Fant plutselig igjen epikrisen fra vurderingsoppholdet istad(klart å rote den vekk ja). Det var egentlig litt godt å lese gjennom, fikk på en måte frisket litt opp i hvorfor jeg absolutt bør reise til Modum. Fikk sett det svart på hvitt hvor utrolig mye spiseforstyrrelsen og depresjonen har fått ødelegge meg...Jeg kan ikke bare la det fortsette sånn! Om det skal fortsette sånn kan jeg liksågodt bare legge meg ned for å dø.
De har tydeligvis sett og skjønt veldig mye av det jeg sliter med på den korte tiden jeg var der...Så de har ihvertfall peiling på det de driver med og kompetanse(ifh. til visse andre!)
Her er noen av resultatene fra vurderingsoppholdet;
(Selv om endel av "funnene" som ikke har direkte med mat/kropp å gjøre og er ting jeg har slitt med i årevis, så har også alle disse symptomene og tingene blitt ti ganger verre etter spiseforstyrrelsens inntog; nok et bevis på hvor utrolig ødeleggende og u-glamorøs en spiseforstyrrelse er og at jeg ikke burde la denne fæle sykdommen få torturere meg ned et sekund lenge!)
SCL-90(generelt symptommål) 2,02(normalområde 0-1)
Viser forhøyet score på somatisering, tvangstrekk, depresjon, angst, tilleggskala(søvn, mat og tanker om døden)
BECK
Depresjon skåres til 38 som er innenfor området for alvorlig depresjon. Pas har tanker om å ta sitt eget liv, men vil ikke omsette det til handling.
CIP- circumplex of interpersonal problems-
Gjennomsnitt skåres til 1,77(normalskår 0-1)
Skårer forhøyet på distansert, sosialt usikker, lite selvhevdende og mistillig.
WHOQOL-BREF(livskvalitet)
Skåres til dårlig og svært utilfreds med helse.
EDI-2(eating disorders inventory)
Totalskår 91(normalskår 0-48)
Skårer forhøyet på: vektfobi, lav selvfølelse, mellomennesklig utrygghet og sosial utrygghet. Lett forhøyet skår på bulimi, introseptiv oppmerksomhet
EDE-Q(Eating disorders examination questionnaire)
Totalskår 4,86(normalskår 0,4-2,8)
Skårer høyt på restriksjon, bekymreing for vekt og passform.
SDQ(Somatic dissosiation questionnaire)
SDQ20 Sum: 44, 00(mer enn 30: Somatisk dissosiasjon)
SDQ5 Sum: 10,00(mer enn 8: Somatisk dissoasisjon)
Medisinsk Notat
1. Bulimia nervosa med osteoporose påvist da pas var 19 år.
2. Depresjon, spørsmål om bipolar. Innlagt Haukeland 5 mnd for depresjon. Tidl brukt lamictal, orifirl, fontex, zoloft, remeron, cipralex.
3. Selvskading
4. Lavt stoffskifte
5. Rusmisbruk
6. Komplisert høyre ankelbrudd med flere operasjoner og 2 insatte plater. Feilbelastning har medført ryggsmerter.
7. Irritabel tarmsykdom
Før innleggelse:
For at pasienten skal få mest mulig utbytte av behandling er det viktig å fokusere på stabilisering. Pas må opp i vekt for å kunne nyttiggjøre seg behandlingstilbudet. Det bør legges opp konkret plan til hvordan hun kan få til vektoppgang i forkant av innleggelse her. Stabilisering ifh. til søvn, mat, selvsakding, rus, boevne og daglig aktivitet er svært viktig forberende arbeid.
Det bes om skriftlig tilbakemelding innen 15.03.12 vedr. hvordan det går med pasienten.
---------------------
Selv om det fremdeles er en måneds tid til denne tilbakemeldingen, så ser jeg ikke for meg at det kommer til å være store forskjeller fra nå(ihvertfall ikke når jeg ikke får den innleggelsen).
Med andre ord er det meste likt som når jeg var på vurderingsoppholdet.
Den eneste forandring de egentlig kan rapportere om er at jeg har byttet medisin. Lurer på om det betyr at det spøker for oppholdet i august eller hva som skjer(?) Jeg har jo sagt gang på gang at jeg ikke mestrer disse tingene på egenhånd, at jeg ikke klarer stabilisere meg selv..Så føler ikke jeg kan gjøre så mye mer enn å holde ut og å vente.
Jeg vet hvor vanskelig det er å skulle forberede seg til en innleggelse når man selv ikke har kontroll over sf'n. Nå var ikke jeg så veldig undervektig når jeg ble skrevet inn, men maten gikk til helvete den siste mnd før hvertfall. Søvn har alltid vært et problem..Jeg synes det er veldig rart at du må opp i vekt, altså, du må jo det, men at det skal være et nødvendig krav på forhånd. Jeg vet ikke om du fikk med deg hun ene i gruppa mi, som var sykelig tynn fra hun kom inn til vi ble skrevet ut? Hun fikk jo plass..da er det rart om du ikke skulle få det.
SvarSlettJeg tror også at det vil være et pluss om du klarer å redusere/slutte med selvskadingen. Og hvordan er det med rus? Alt som KAN forbedres er jo tross alt forbedring..So hang in there.
<3
Åh, nei, det fikk jeg ikke med meg...Forhåpentligvis får jeg plass også da! Bare ble litt usikker fordi de på VOP nærmest truet meg med at jeg måtte opp for å få plassen :P
SlettJeg hadde jo egentlig klart å slutte med selvksadingen så og si helt...men blitt verre igjen pga. alt tullet med de på VOP...føler ikke jeg blir hørt, så har til tider vært så utrolig desperat. Tror ikke jeg vil ha noe problemer med å slutte helt igjen så fort jeg får mer støtte og rett behandling...
Det med rus går greit...Spiseforstyrrelsen er såpass sterk at frykten for kaloriene er større enn trangen til å drikke :P Men det går omtrent ikke en dag uten at jeg føler behov for å flykte gjennom rus da...Men gjør det ikke og har ikke vært full/beruset på kanskje 1 år. Har en spritflaske stående i kjøleskapet og det er på en måte nok? Altså, føler en viss trygghet bare ved å ha den der, vite at jeg har muligheten.
Håper du klarer å ikke falle enda lenger inn i spiseforstyrrelsen før en eventuell innleggelse, vet det er lett og si, men du vil tjene på det når du legges inn, i know. Jeg kjørte meg ned, og det skjer veldig lite i avdelingen før kroppen henger mer med. Jeg har stor tro på deg vennen! Stor klem fra meg! <3
SvarSlettTakk <3 Er veldig fristende å bare falle enda mer egentlig! tenker på en måte at nå er det siste sjansen jeg har til å dyrke spiseforstyrrelsen, må utnytte det for fullt :P Samtidig vet jeg jo at du har rett i det du sier! Jo lengre jeg klarer å komme før Modum, jo bedre er det
Slett