Ligger i senga, under dyna, lyset av. Mørkt og sort.
Det var ikke sånn denne dagen skulle bli. Mini-sammenbrudd. Eller egentlig føles det ikke så mini. Bare totalt kaos som kommer av ting som egentlig er ubetydelige. Føles som om jeg sprenges innvendig. Emosjonelt ustabil. Heihei.
Men hvorfor akkurat nå, har jo ikke slitt så mye med dette den siste tiden?
Føler meg intenst ensom. Fanget. Hadde jo gledet meg til å finne på noe idag, men nå ser det mest ut til at jeg blir hjemme alene.
Trangen til destruktive ting har bare skylt over meg for full styrke de siste timene. Vil løpe til krampen tar meg, ta piller, hyle og skrike. Tanken på å spise noe som helst virker helt fjern.
Hvor i all verden kom alt dette fra så plutselig?
Prøver å ikke grave meg helt ned, dagen er ikke over enda. Men forbereder meg på det verste så kan jeg heller bli positivt overraska om det går bedre.
(hug) Håper du har det bedre =)
SvarSlett"Det som skjer med deg i hverdag, er ikke så viktig. Det du gjør med det som skjer, er det viktigste."
Er kjempestolt av deg M. Stå på og lykke til videre!
C.
Håper det gikk bra med deg lille venn <3
SvarSlettTakk, det gikk greit :) Første nyttårsdag gikk rett i dass, bokstavlig talt! Først tenkte jeg jo at; åh, herlighet, hvordan skal dette året gå med DEN starten? Men bestemte meg for å ikke henge meg så mye opp i det...2013 startet ikke før 2.januar for min del ;)
SvarSlettHjalp litt å tenke sånn, har gått greit siden da :)