Uro

Jeg er så veldig urolig. Uroen sitter i kroppen, i tankene, i følelsene. Etter å ha kommet meg utav depresjonsperioden hvor jeg ikke gjorde annet enn å sove, spise og spy, så er jeg nå full av uro. Søvnkvaliteten er mildt sagt elendig. Jeg våknet hver eneste time i natt, før jeg tilslutt sto opp klokken 7. Ekstremt sliten, men med null sjanse til å sove og med hjernen på høygir. Når jeg kom hjem isted var jeg logisk nok veldig trøtt etter mange dårlige netter, men når jeg endelig kunne legge meg nedpå så er det som om hjernen min eksploderer. Tusen tanker på en gang, samtidig som jeg har verken overskudd eller energi til å konsentrere meg om noe som helst. Rastløs og totalt utbrent på samme tid. Jeg orker liksom ikke gjøre noe samtidig som jeg absolutt MÅ gjøre noe fordi det kjennes som om hjernen og kroppen min er full av maur. Føler jeg er litt ute av alternativer nå egentlig. Tankene begynner å kretse rundt overspising. Ofte er jeg egentlig bare trøtt når jeg ender opp med å overspise/spy. Egentlig er det søvn og avslapping jeg trenger, og det er jeg fullt klar over er tilfellet nå! Men når jeg ikke får den søvnen, så blir jeg litt smådesperat etter quickfix-løsninger. Blir så sliten av det konstantet jaget, må ha PAUSE.
Akkurat nå er det ikke bare det psykiske som tynger meg, men også mye fysisk(henger jo såklart sammen til en viss grad). Jeg har intens hodepine, verk i kroppen og skifter mellom å være kald/varm. Typisk stoffskift-symptomer. Skal heldigvis ta ny blodprøver imorgen, fordi blodprøvene for to uker siden ikke var spesielt bra.

Nå prøver jeg å finne ut om det er en ide å tvinge meg selv ut og ned på treningssenteret, eller om det vil gjøre vondt verre. Som oftest hjelper det jo litt på å komme ut, det er bare det at jeg er så innmari sliten. Synes det er vanskelig å skulle høre på kroppen når både signalene den, hodet og følelsene sender spriker i alle retninger.

Egentlig skulle dette bli et langt innlegg om vekt. Rett og slett fordi det gikk veldig opp for meg isted hvor utrolig mye vekten desverre betyr for meg, og hvor intenst og lenge jeg har fornektet dette(spesielt ovenfor meg selv). Men det får bli en annen gang.