Ja, jeg er jo strengt tatt kronisk syk hele tiden, men nå har jeg visst blitt "vanlig" syk også. Det kom egentlig veldig plutselig. En halvtimes tid før middagen var det som om noen slo av en bryter og jeg falt helt sammen. Klarte knapt stå oppreist og måtte bare finne sengen. Klarte å få meg inn til måltidet, men var kvalm og uvel og følte meg rar i hodet. I tillegg var jeg ekstremt varm( noe som i og for seg ikke er så uvanlig for meg, pleier få hetetokter utover ettermiddagen/kvelden; har vel mye sammenheng med reernæring osv å gjøre). Men vanligvis sitter denne varmen i kroppen(igår gikk jeg ute seint på kvelden i bare singletten og trodde jeg skulle renne vekk; det var 13 grader!), og ikke i hodet på en måte.
Idag kokte hodet mitt rett og slett.
Klarte på en eller annen måte å få i meg all middagen. Var fast bestemt på å klare å sitte ut hele ettermøtet også(som varer en halvtime), men når vi var kommet omtrent halvveis kjente jeg at det ikke gikk et sekund mer. Jeg klarte tilslutt ikke holde hodet skikkelig oppe og det føltes som om jeg kom til å besvime når som helst.
Fikk mumlet noe om at nå går jeg i bakken. Trengte vel nesten ikke sagt noe heller, for ifølge de andre var jeg likbleik og så jeg helt segneferdig ut. En fra personalet måtte støtte meg inn på rommet og bort til sengen. Målte temperaturen for en times tid siden og den viste 37 c(noe som faktisk er feber for min del som pleier å ligge mellom 35,5- 36 c.)
Trodde det gikk litt bedre istad, men så fort jeg reiste meg opp holdt jeg på å gå i bakken igjen. Nå føles det som om jeg har fått mer feber, men vi ble enig om å se det litt an utover kvelden, om jeg blir verre.
Håper på det motsatte, at jeg blir litt bedre sånn at jeg kan klare å få i meg kveldsmaten.
Maten er fremdeles kjempevanskelig; så på den måten vil jeg jo helst slippe å spise! Samtidig vil jeg jo få det til og er bestemt på å gjøre mitt beste, motarbeide spiseforstyrrelsens ville protester, vet det er den eneste måten å bli frisk på...; "tvangsforing" og autopilot må rett og slett til nå en periode...nettopp derfor er det kjipt når sånne ting som idag stikker kjepper i hjulene, ting man har null kontroll over selv.
Det betyr bare at du er menneskelig, alle blir sjuk, men heldigvis går det over igjen.
SvarSlettGod bedring kjære <3