Imorgen. Kravet er opp minst 2 kilo pga. den lille nedgangen sist.
Merker på kroppen at jeg har begynt å legge på meg, ikke store forskjeller kanskje, men det føles sånn likevel. Sist mandag følte jeg jo også at jeg hadde lagt på meg, men da var det mer det at jeg tenkte at det var UMULIG å ikke legge på seg av den svære kostlista; ikke det at jeg egentlig kunne se/merker at jeg hadde lagt på meg.
Nå merker jeg det som sagt. Men hvor mye det er snakk om er ikke så lett å si, så jeg er litt spent.
Ifh. til maten går det litt lettere. Jeg er ikke like kvalm/har like vondt som jeg hadde. Men fy som den magen plager med enda! Jo lengre utover dagen vi kommer(og jo flere måltid som er inntatt) jo mer oppblåst blir magen. På kvelden er den en jævla ballong; og ikke akkurat en liten en!
Så våkner jeg om morningen og må løpe på do. Etterpå kan jeg faktisk puste og magen føles OK, men bare frem til første måltid; da er det på an igjen.
Håper det blir bedre, men tør ikke å forvente noe som helst.
Den siste uken har jeg vært ganske så bortreist. Fjern og distansert. På en annen planet.
Føler jeg har komt litt tilbake iløpet av helgen; noe som forsåvidt er bra, men på samme tid har jeg følt meg mer deprimert de siste dagene. Kjent på håpløshet og følelsen av at ingenting betyr noe.
Liker det ikke.
Men ny uke, nye muligheter! Håper (såklart) på vektoppgang imorgen så jeg slipper å øke på kosten, samtidig som jeg føler meg feitfeitfeitfeit og ikke vil opp noe som helst. Den fantastiske ambivalensen.
Men opp skal jeg nå uansett!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar