Stille helg

Alle de andre reiste hjem på fredag, så det har vært veldig rolig her i helgen. Bare meg og ei fra den andre gruppa. Jeg har vært ekstremt dårlig i ryggen i en ukes tid. Vært kjempefortvila over at jeg skulle bli så dårlig igjen akkurat nå når jeg hadde så mange planer. Smertene har vært helt lammende og de har strålt ut til både armer og bein+gitt meg intens hodepine. Føles som jeg er åtti år og ikke tjueen.
Håpte at mye hvile og ro skulle gjøre meg bedre, men det gjorde det ikke.

Det var igår at jeg kom på den geniale ideen å gå ned i badstuen de har her. Aldri prøvd det før, men har hørt at det skal kunne lindre smerter. Det var helt fantastisk! Jeg hadde ingen smerter overhode når jeg satt der inne og selv om jeg hadde smerter etterpå, så var det MYE mindre enn før.
Har tenkt å ta meg en tur ned dit idag også, og kanskje en tur imorgen om jeg får tid før jeg skal reise.

Skal til Oslo og være der fra mandag til onsdag før jeg tar toget hjem. Har fått time på balderklinikken og håper de kan hjelpe meg mer med magen der ifh. til hva de har gjort her.
Har booket meg leilighet i leilighets-hotell. Så kjempefint ut på bildene. Helt nytt, med eget soverom, stue og kjøkken. Tror også jeg kommer til å spare endel penger når jeg har kjøkken og kan lage meg all maten selv, istedenfor å gå ut og spise(som jeg måtte gjort om jeg lå på vanlig hotell).
Gledet meg veldig til disse dagene. Til å kunne rusle rundt og se på ting, kanskje shoppe litt...Nettopp derfor har jeg vært så innmari fortvila over at jeg knapt har klart annet enn å ligge siste uken. Jeg SKAL være bedre til mandag, det må jeg bare. Tanken på å bare skulle ligge i sengen på hotellet frem til jeg skal hjem på onsdag er altfor deprimerende.

Det har ikke gått helt opp for meg at jeg skal hjem-hjem. At det ikke bare er for en helg. Samtidig skal jeg jo ned igjen her om to måneder, så det blir mer som en lang hjemmepermisjon.

Hjemmehelg

Jeg var hjemme for første gang på fem uker i helgen som var. Det gikk overraskende greit! Under pårørendeoppholdet var ting veldig vanskelige. Spesielt på onsdagen og torsdagen følte jeg meg skikkelig ustabil og veldig usikker på om jeg burde reise hjem på perm. Fredagen var litt bedre og hjemreisen gikk ganske bra. Vi spiste til og med middag på Peppes! De var utrolig greie der; lagde en egen (kjempestor!)salat til meg med ting jeg tålte(var ingenting på den vanlige menyen jeg kunne ha :P)

Resten av helgen gikk i ett. Var knapt i leiligheten min. Spiste et par måltider+sov der om natten. Ellers var jeg hos mamma og pappa/reiste litt rundt. Frykten var at det skulle bli bulimisk kaos, det ble det ikke. Jeg fikk i meg ganske tilnærmet likt den maten jeg spiser her på Modum. Det mest utfordrende var nok til familiemiddagen på søndag.  Pappa hadde lagd hjortegryte. Vanskelig å vite hvor mye jeg skulle ta for at det skulle være nok når alt var blandet ilag og jeg ikke kunne tenke tallerken-modellen(1/3 kjøtt/protein, 1/3 ris/potet etc og 1/3 grønnsaker). Tok nå såpass at det fylte opp tallerken noenlunde. Følte likevel at jeg kanskje tok litt lite ifh. til kostplanen med tanke på at tallerkene hjemme nok var litt mindre enn de vi har her. Samtidig spiste ALLE(utenom pappa)betydelig mindre enn meg og det føltes ikke så lett. Vi har jo fått innprenta her at det vi spiser er normale porsjoner, men hvor 'normalt' er det egentlig når ingen andre spiser så mye? Er det alle de andre som spiser for lite?

Følte på den samme frustrasjonen noen timer seinere. Vi reiste på tur og jeg hadde med meg salaten og brødskivene som står på kostlisten. De andre hadde med seg litt frukt og det var det. Ungene fikk hver sin liten sjokolade, men ellers spiste de andre bare litt frukt og drakk kaffi. Ikke alle som ville ha det en gang...Mamma hadde med noen skiver sånn i tilfelle, men ingen som ville ha.
Er fremdeles mett etter middagen. Liker ikke! Vil ikke ha.
osv.
Hadde lyst til å hyle at jeg er faen meg mett jeg også! Hvorfor skal det bare være jeg som har behov for å spise et måltid når de andre tydeligvis klarer seg fint uten? Føles ikke så veldig normalt når man er alene om å gjøre noe.

Men jeg spiste nå det jeg skulle.

Kom tilbake hit mandags kveld. Veide meg på tirsdags morgen og hadde bare gått opp noen hundre gram. Men jeg er faktisk fornøyd med det. Med tanke på den utrolig tøffe pårørendeuka og første hjemmehelg, så er jeg bare glad for at jeg har klart å gå opp noe i det hele tatt. Det kunne fort gått veldig galt.

Det er rart å tenke på at vi bare har en uke igjen her av første opphold. At jeg snart skal hjem i to måneder. Jeg gruer meg såklart, men har også begynt å glede meg sånn smått. Jeg kan kjenne på litt positiv spenning og det føles veldig bra!

Utfordrende dager

Hadde nok ikke forberedt meg helt på at det kom til å bli så vanskelig å ha pårørende her som det har blitt. Det har rett og slett vært en skikkelig påkjenning. Modum har på en måte blitt vår trygge plass; litt som en boble...Man har fått en avstand fra alt hjemme. Så plutselig blir man "invadert" av alt og alle.
Det er rart hvordan jeg har glemt konfliktene og stresset hjemme mens jeg har vært her. Eller glemt det har jeg ikke, men heller glemt hvor mye det har pleid å være.
Det har blitt VELDIG tydelig de siste dagene. Jeg har nok ikke sett det så tydelig når jeg har vært hjemme. Da har jeg vært så vandt til å leve i en ganske så konstant kaos-tilstand.

Når jeg nå har klart å få styr på spisingen og også funnet mer roen, så blir det en ekstrem kontrast når jeg blir møtt med alt kaoset hjemmefra så brått.

Det føles nesten som om noen har slått på en bryter. Jeg har følt mer trang til å overspise/sulte meg/løpe etc. siden de pårørende kom enn jeg har hatt på mange uker(ja, nesten siden jeg kom når jeg tenker meg om).
Jeg har til tider følt en intens kvalme og som om halsen snurper seg sammen. Det sier litt om hvor sterkt følelsene setter seg i kroppen...Og hvor stort behovet da plutselig blir for spiseforstyrrelses-symptomene igjen. Det har gjort at jeg gruer meg skikkelig til å reise hjem. Tenker at det beste hadde vært å være her i helgen og ikke reise på permisjon. Men jeg er nesten nødt til å reise.
En helg skal jeg alltids klare.
Det er tanken på at jeg skal HJEM-hjem om bare to uker som virkelig skremmer meg.


Jeg er helt utslitt både psykisk og fysisk. Kunne nok skrevet flere sider om dagen idag og gårsdagen. Mye frustrasjon! Men jeg er litt for sliten til å greie ut om det akkurat nå.

Det som er positivt og som forsåvidt reddet en ellers grusom dag, var turen meg og pappa tok etter at programmet for dagen var ferdig. Vi reiste til kobolt-gruvene som ligger noen minutter herfra. Vi var de eneste der, så vi fikk guiden helt for oss selv!:P Gikk 40 meter under bakken eller noe sånt. Det var overraskende gøy, kjempeinteressant faktisk! Er så utrolig glad for at vi tok den turen.

Pårørende og permisjon!

Ikveld kommer mamma og pappa ned her for å delta på pårørendeopphold. Blir kjekt å se dem igjen, har tross alt vært her en måned allerede.  Men aller mest spent er jeg på opplegget vi skal ha; hvor mye vi kommer til å få utav det osv. Vi er ferdig på fredag etter lunsj og da blir jeg med hjem på permisjon. Blir første gangen jeg er hjemme på nesten fem uker(og første gang jeg er borte mer enn en natt fra Modum!)
Mye som skjer de neste dagene med andre ord. Har sykt vondt i ryggen, så jeg krysser fingre og tær for at den skal bli litt bedre så jeg klarer å delta på alt.

Middag

litt mer enn halvveis i måltidet

Måtte jo nesten ha et bildebevis på at jeg har vært på restaurant! :P

Oslo

Sitter på bussen fra Oslo nå. Sovet på hotell en natt. Det har gått både bra og dårlig egentlig. Ryggen min klikket helt igår, det var helt grusomt. Jeg brukte flere timer på å få meg tilbake til hotellet. Måtte ta pauser hele tiden, hvert skritt var seriøst smertehelvette. Følte mest for å legge meg ned og gråte.
Det ble med andre ord lite shopping(generelt lite av alt jeg hadde planer om) og mildt sagt ikke så koselig som jeg håpte det skulle bli. I tillegg brukte jeg evigheter på å finne noe jeg kunne spise til kvelds...Hadde ikke trodd det skulle være så vanskelig å finne gluten og laktosefri mat.
Men når det er sagt, så har det gått ganske bra med maten! Jeg spiste frokost på Modum før jeg reiste, og smørte niste som jeg spiste på bussen. Når jeg kom til Oslo spiste jeg på restaurant! Skikkelig uvandt, tror aldri jeg har spist "skikkelig" mat på restaurant. Var litt begrenset med utvalg pga. alle tingene jeg ikke tåler, men endte til slutt opp med å bestille omelett m.skinke+2 glutenfri skiver og salat som tilbehør(som jeg tok balsamicoeddik på!:P) Ble litt satt ut når de kom med maten, omeletten var svær, dekket ihvertfall halve tallerken(som også var svær!) omtrent! Men det gikk fint. Ja, jeg koste meg nesten litt! Hadde med meg litt lesestoff og tok meg god tid. Spurte til og med om påfyll med salat xP

Litt senere kjøpte jeg meg litt frukt og en chai latte.

Endte opp med å kjøpe salat på McDonalds til kvelds. Betalte 69 kr. for en elendig salat. Skikkelig slapp isbergsalat, litt paprika og agurk+ noen biter med ekstremt tørr kyllingfilet. Irriterende! Siden det var såpass lite mat i den kjøpte jeg meg en pakke med nøtter og tørket frukt i tilegg.
Så drakk jeg en næringsdrikk rett før jeg la meg.

Mye som ikke gikk etter planen, men synes jeg var flink å improvisere jeg!

Hotellrommet var kjempelite! Aldri sett et så lite hotellrom før. Men det var fint/nytt, og det var rent(og det er forsåvidt det viktigste!) Hadde skjedd en feil med bestillingen, for jeg skulle egentlig hatt dobbeltrom da men. Sengen var kjempegod, så jeg har sovet ganske godt. Bortsett fra at jeg hadde mareritt om at noen kom inn, så måtte bort å sjekke at døren var låst flere ganger iløpet av natten...Kanskje ikke så rart med tanke på at det plutselig kom inn en dame tidligere på kvelden(rengjøringspersonal eller noe sånt)
Og det skjedde igjen idag. Uten å banke på eller noe som helst. Heldigvis var jeg på badet begge gangene. Hadde hun komt inn fem sekunder før hadde jeg stått der kliss naken liksom; så jeg ble litt irritert!

Hadde det bare skjedd en gang er det ikke sikkert jeg hadde tatt det opp, men siden det gjentok seg, så gav jeg beskjed når jeg skulle sjekke ut om at dette var jeg virkelig ikke fornøyd med!:P Lov å forlange litt når man har betalt for å bo på hotell :P

Frokostbuffeten på hotellet var egentlig ikke så verst. De hadde greit med utvalg(brød, pålegg, frokostblanding+litt varmretter-eggerøre, pølser osv) Problemet var at ALT var enten gluten eller laktose i. De hadde ingen alternativer jeg kunne ha omtrent. Ble mye frem og tilbake, for jeg måtte jo spørre for hver eneste ting omtrent(sto ikke ingrediensliste)og han som jobbet der snakket bare engelsk. Heldigvis fant han tilslutt en pose med frossent glutenfritt brød på lageret. Så det ble brød med masse pålegg, egg,frukt og te(de hadde ikke soyamelk eller laktosefri melk heller)...Det kostet egentlig 69 kr å smøre seg lunsj, men jeg puttet bare et par smurte skiver+litt frukt diskré ned i en pose jeg hadde med :P
Tok meg gooood tid med frokosten, og etterpå tok jeg meg en lang dusj, før jeg sjekket ut. Så dagen idag har vært ganske fin, litt mer avslappende enn gårsdagen!
Lurte en liten stund på om jeg bare skulle spise middag i Oslo idag også, men fant ut at det var like greit å reise tilbake til Modum. Der venter det tross alt gratis mat på meg :P

Motivasjon

1,5 kilo opp

Jeg har faktisk ikke tenkt på veiingen i det hele tatt i helgen. De andre gangene har jeg forberedt meg litt mentalt ved å se for meg hvor mye jeg har gått opp og prøvd å vende meg til et nytt tall. Denne gangen hadde jeg ikke en gang tenkt på hva vekten ville komme til å vise, eller det faktum at jeg kanskje kunne komme til å krysse en grense som jeg knapt har vært over de to siste årene.
Det har egentlig ikke vært bevisst. Jeg har rett og slett bare ikke tenkt på det?

Gjort ganske mye i helgen. Tok meg en liten utflukt på lørdagen. Rotet meg helt bort og fikk egentlig ikke ordnet noe av det jeg skulle. Ble totalt kaos og masse stress. Men det positive var at jeg mestret og fikk nye erfaringer ifh. til maten.
Ikke bare gikk det greit med lunsjen(hadde smurt niste som jeg hadde med) men jeg fikk også kjøpt og spist middag.
Måtte ta alt på sparken fordi jeg mista bussen og ikke nådde middagen på Modum. Plutselig måtte jeg få tak i mat som jeg tåler(uten gluten, laktose, løk og div. andre ting), som kunne spises på bussen hjem og som var nok ernæringsmessig.
Mega-utfordring med andre ord(som jeg ikke var forberedt på!)

Fikk kjøpt meg salat med ost, skinke og egg. Forsåvidt noe jeg kunne funnet på å kjøpe hjemme også, men den store forskjellen var at jeg i tilegg ba om å få to glutenfrie skiver ved siden av+om jeg kunne få skikkelig smør(hun kom nemlig med lett-margarin!) og ekstra dressing!
Føltes helt merkelig å skulle spørre ekstra om alle de tingene jeg før har gjort alt for unngå.
For å ikke snakke om at det må ha sett litt komisk ut der jeg satt på bussen og prøvde å smøre (steinhardt!) smør på skivene med plastkniv!
Men fikk mye skryt for det av de andre når jeg kom tilbake, så kan innrømme at jeg følte meg ganske stolt! Hadde vært mye enklere å bare kjøpe salaten og kutte ut alt det andre liksom.

Fint å kjenne på litt mestring! Har sånn halvveis bestemt meg for å ta permisjon neste helg siden lørdagen på egenhånd gikk såpass greit matmessig. Det var utrolig godt å kunne kjøpe seg en avis og spise i FRED OG RO. Gud, så jeg savner det innimellom.

Jeg har altså gått opp 1,5 kilo siste uken. Mer enn dobbelt så mye som det ukentlige vektkravet. Jeg visste jeg hadde gått opp, har faktisk fått større muskler i armene allerede(!)Tipper jeg er blitt en cm eller to bredere rundt overarmene. Målet er jo vektoppgang, det er jo det jeg jobber mot.
Men det betyr ikke at det er lett!
En stor del av meg(spiseforstyrrelsen)protesterer vilt. Det føles på en måte feil å skulle gi opp alt det jeg har "jobbet" for? Plutselig skal jeg gjøre det motsatte.
Det er ikke så mye det å gå opp i vekt/bli større rent utseendemessig som er verst, det er mest følelsen av at jeg taper kontroll. At jeg gir slipp på det eneste jeg egentlig har fått til/ oppnådd de siste årene. Å frivillig skulle putte i seg maten som jeg vet vil gjøre meg større. Det føles FEIL rett og slett. Samtidig vet jeg jo at det er det eneste rette om jeg skal bli frisk.
Jeg er nødt til å fortsette den veien jeg har begynt på. Jeg kan ikke snu, for å snu innebærer å risikere å bli like dårlig som jeg var i mars, og det er det ikke verdt. Ingenting er verdt det.

Blitt syk

Ja, jeg er jo strengt tatt kronisk syk hele tiden, men nå har jeg visst blitt "vanlig" syk også. Det kom egentlig veldig plutselig. En halvtimes tid før middagen var det som om noen slo av en bryter og jeg falt helt sammen. Klarte knapt stå oppreist og måtte bare finne sengen. Klarte å få meg inn til måltidet, men var kvalm og uvel og følte meg rar i hodet. I tillegg var jeg ekstremt varm( noe som i og for seg ikke er så uvanlig for meg, pleier få hetetokter utover ettermiddagen/kvelden; har vel mye sammenheng med reernæring osv å gjøre). Men vanligvis sitter denne varmen i kroppen(igår gikk jeg ute seint på kvelden i bare singletten og trodde jeg skulle renne vekk; det var 13 grader!), og ikke i hodet på en måte.
Idag kokte hodet mitt rett og slett.
Klarte på en eller annen måte å få i meg all middagen. Var fast bestemt på å klare å sitte ut hele ettermøtet også(som varer en halvtime), men når vi var kommet omtrent halvveis kjente jeg at det ikke gikk et sekund mer. Jeg klarte  tilslutt ikke holde hodet skikkelig oppe og det føltes som om jeg kom til å besvime når som helst.
Fikk mumlet noe om at nå går jeg i bakken. Trengte vel nesten ikke sagt noe heller, for ifølge de andre var jeg likbleik og så jeg helt segneferdig ut. En fra personalet måtte støtte meg inn på rommet og bort til sengen. Målte temperaturen for en times tid siden og den viste 37 c(noe som faktisk er feber for min del som pleier å ligge mellom 35,5- 36 c.)

Trodde det gikk litt bedre istad, men så fort jeg reiste meg opp holdt jeg på å gå i bakken igjen. Nå føles det som om jeg har fått mer feber, men vi ble enig om å se det litt an utover kvelden, om jeg blir verre.
Håper på det motsatte, at jeg blir litt bedre sånn at jeg kan klare å få i meg kveldsmaten.
Maten er fremdeles kjempevanskelig; så på den måten vil jeg jo helst slippe å spise! Samtidig vil jeg jo få det til og er bestemt på å gjøre mitt beste, motarbeide spiseforstyrrelsens ville protester, vet det er den eneste måten å bli frisk på...; "tvangsforing" og autopilot må rett og slett til nå en periode...nettopp derfor er det kjipt når sånne ting som idag stikker kjepper i hjulene, ting man har null kontroll over selv.

900 gram opp

Og jeg er egentlig sånn passe fornøyd med det. Med tanke på hvor dårlig jeg har vært, så er det ganske bra. Det er riktignok ikke 2 kilo, men jeg håper at de ser at innsatsen min har vært 100%. Hadde det ikke vært for at jeg gikk ned sist, så har jeg jo faktisk klart det ukentlige kravet(700 gram) med god margin.
Det skal tas opp i teammøte imorgen, så får jeg sikkert en tilbakemelding etterpå.

Har vært til fysioterapeut idag pga. ryggen.( eller han er ikke ansatt her som fysioterapeut, men har vært det tidligere, så han hadde kompetanse på området)
Håpet er at de verste ryggplagene mine skal forsvinne etterhvert som jeg går opp i vekt og blir sterkere.
Men det kommer til å ta en stund, så jeg trenger noe som kan lindre smertene i mellomtiden. Jeg prøver å ta minst mulig smertestillende(står på paralgin forte), men samtidig har jeg KONSTANT vondt, så det er utrolig slitsomt. Tabletter er jo effektivt, men ikke spesielt bra i store doser(spesielt ikke når jeg allerede har veldig høye leverprøver!)
Derfor hadde jeg et ønske om å finne alternativ smertelindring. Ikke helt sikker hvilket tilbud jeg kommer til å få, men de har et eget behandlingssted/kurbad ikke så langt herfra, så håper jeg kan få komme til hos fysioterapeut der. Legen skulle ihvertfall sjekke ut mulighetene.

Veiing igjen

Imorgen. Kravet er opp minst 2 kilo pga. den lille nedgangen sist.
Merker på kroppen at jeg har begynt å legge på meg, ikke store forskjeller kanskje, men det føles sånn likevel. Sist mandag følte jeg jo også at jeg hadde lagt på meg, men da var det mer det at jeg tenkte at det var UMULIG å ikke legge på seg av den svære kostlista; ikke det at jeg egentlig kunne se/merker at jeg hadde lagt på meg.
Nå merker jeg det som sagt. Men hvor mye det er snakk om er ikke så lett å si, så jeg er litt spent.

Ifh. til maten går det litt lettere. Jeg er ikke like kvalm/har like vondt som jeg hadde. Men fy som den magen plager med enda! Jo lengre utover dagen vi kommer(og jo flere måltid som er inntatt) jo mer oppblåst blir magen. På kvelden er den en jævla ballong; og ikke akkurat en liten en!
Så våkner jeg om morningen og må løpe på do. Etterpå kan jeg faktisk puste og magen føles OK, men bare frem til første måltid; da er det på an igjen.
Håper det blir bedre, men tør ikke å forvente noe som helst.

Den siste uken har jeg vært ganske så bortreist. Fjern og distansert. På en annen planet.
Føler jeg har komt litt tilbake iløpet av helgen; noe som forsåvidt er bra, men på samme tid har jeg følt meg mer deprimert de siste dagene. Kjent på håpløshet og følelsen av at ingenting betyr noe.

Liker det ikke.

Men ny uke, nye muligheter! Håper (såklart) på vektoppgang imorgen så jeg slipper å øke på kosten, samtidig som jeg føler meg feitfeitfeitfeit og ikke vil opp noe som helst. Den fantastiske ambivalensen.

Men opp skal jeg nå uansett!

Godkjent

Treningspedagogen har sett på styrkeprogrammet jeg hadde satt opp og synes det var kjempebra! Så nå er det bare å kjøre på :) Jeg er ikke helt vandt til å bruke manualer og sånt, så litt startvansker og tilvenning må til, men godt å få klarsignal!
Har allerede hatt et par mini-økter hvor jeg bare har kjørt 1 repetisjon. Idag eller imorgen(får se når jeg orker) tenker jeg å komme igang skikkelig.
Programmet så langt:

Dag 1

*beinpress på ett bein(jeg er utrolig mye sterkere i venstre enn høyre av en eller annen grunn) 2x8-12
(skifter bein mellom settene)
*benkpress 2x8-12
*roing 2x8-12
*rygghev 2x8-12
* mage(slyngeøvelse) 2x12

Dag 2

*beinpress på ett bein 2x8-12
(skifter bein mellom settene)
*benkpress 2x8-12
*roing 2x8-12
* mage(slyngeøvelse) 2x12
*skulderpress 2x8-12
* nedtrekk 2x8-12

Dag 3


*beinpress på ett bein 2x8-12
(skifter bein mellom settene)
*benkpress 2x8-12
*roing 2x8-12
* mage(slyngeøvelse) 2x12
*skulderpress 2x8-12
* nedtrekk 2x8-12
*biceps 2x8-12
*triceps 2x8-12
*rygghev 2x8-12

Kan hende jeg bare tar det på to dager, eller deler det opp litt mer, får se etterhvert. Begynner forsiktig ihvertfall! Blir bra det her :)

Mandag

Etter oppturen igår fikk jeg en skikkelig nedtur. Ble enda dårligere i magen; av typen kolikksmerter, sånn at jeg verken klarte å gå eller stå skikkelig oppreist. Måtte krøke meg inn til kveldsmaten...Etter å ha fått i meg nesten alt som står på kostlisten, ble jeg nødt til å krøke meg inn igjen på rommet og ligge på sengen en times tid. Kjentes ut som jeg hadde spist spisse steiner. Uutholdelig vondt. Trodde først ikke det var noe mønster, men etter å ha sett på måltidsregistreringene mine, oppdaget jeg at jeg har fått den samme type smerte hver gang vi har hatt ris til middag. Blitt enig med personale at jeg skal prøve å spise ris neste gang vi får det også, og se om jeg reagerer på samme måte. Isåfall blir jeg nødt til å få noe annet(feks quinoa eller potet)

Mandag er veiedag. Vært litt spent. Igår var jeg helt forstoppet og oppblåst og følte meg ti kilo tyngre. Når jeg våknet idag måtte jeg løpe på do og da kom alt på en gang...for å si det sånn. Dermed var jeg småsvimmel og følte meg uttørka når jeg skulle veies. Vekten viste 0,5 kilo mindre enn sist gang. Tror det har litt med å gjøre at jeg veide meg etter lunsj den gangen, mens nå hadde jeg bare spist frokost.
Det er positivt at jeg ikke har gått opp mye på den måten at jeg klarer slappe litt mer av ifh til kostliste. Men negativt på den måten at jeg må mer opp neste uke...Dessuten hadde det vært godt å komme igang med vektoppgangen. Jo fortere jeg går opp jo bedre er det jo for kroppen egentlig.
Men jeg har gjort mitt aller beste,  fulgt kostlisten 99%. Det lille jeg ikke har fått i meg har vært ene og alene pga magesmerter/kvalme. Så jeg er fornøyd og føler ikke jeg kunne gjort noe annerledes ifh. til maten.

Det eneste punktet jeg kanskje ikke har klart helt å følge er aktivitetsnivået. Har ikke registrert hver gang jeg har vært på tur så har ikke helt oversikten. Tror ikke det er mer enn 4 timer(som er det vi har "lov" til). Men samtidig har det jo bare vært fra tirsdag til søndag...De fire timene gjelder jo egentlig på en hel uke.

Idag er det hviledag. Det er vanskelig. Er ikke det at jeg er nødt til å trene hardt hver dag, men jeg er helt avhengig av å ihvertfall få meg en tur eller to.

Styrketrening

Vært på treningsrommet her og hatt min første styrketreningsøkt på EVIGHETER! Fy søren så godt det gjorde! Følte meg tusen ganger bedre etterpå, skikkelig gira.
Dagen idag har vært litt vanskelig. Merker at det tar litt på å skulle forholde seg så mye til andre mennesker hele tiden. Spesielt til måltidene er jeg vandt til å være aleine og ta meg god tid; noe jeg ikke kan gjøre nå.

Jeg tålte ikke middagen idag og måtte derfor få noe annet enn det som sto på menyen. Middagen min kom sånn ti minutter seinere enn de andre sin, så jeg fikk mye mindre tid og stressnivået og frustrasjonen ble ganske høy. Jeg klarte spise mesteparten, men ble bare mer og mer urolig.

Så fort ettermøtet var over, så gikk jeg bort på treningsrommet. Angrer ikke et sekund! Tanken på å gå opp i vekt og på mengden mat vi er nødt til å spise her ble plutselig ikke så problematisk lengre etterhvert som jeg kom igang. En liten stund så jeg for meg hvor bra det faktisk kan bli. Hvordan jeg blir sterkere og sunnere. Et ganske fint bilde egentlig!

Skal snakke med treningspedagogen på tirsdag. Har lagt opp et styrkeprogram jeg har lyst til å følge, men viktig å få tilbakemelding på om det er noe jeg bør forandre før jeg fortsetter! I tilegg må selvfølgelig inntaket være høyere enn det jeg forbrenner om vekten skal gå rette veien. Men jeg håper vi kan bli enige om noe sammen :) Merker motivasjonen øker flere hakk med tanke på at jeg kan begynne med skikkelig trening igjen!

Veiingen imorgen føles faktisk ikke SÅ skummel som den gjorde før idag heller.
Men jeg kommer nok til å få et mini-sammenbrudd uansett :P Ambivalensen hører vel med.

Risgrøt

Gruet meg til grøten hele uken. Man kan velge enten suppe eller grøt på lørdager, men de lager ikke suppe som er gluten eller laktosefri, med andre ord får vi som ikke tåler sånt null alternativ! Dårlig gjort synes jeg.

Med andre ord var jeg nødt til å spise risgrøt idag. Bare tanken gjorde meg dårlig. Om jeg skulle velge den maten som har gitt meg de verste plagene med magen fra jeg var liten av så står risgrøt på toppen.
Jeg elsket risgrøt i oppveksten og endte dermed opp med å ofte spise det til tross for at jeg visste jeg ville bli dårlig. Klarte liksom ikke motstå det og hadde vel alltid et naivt håp om at jeg ikke skulle bli så dårlig som sist. Skjønte jo etterhvert at det ikke skjedde...Ble egentlig bare verre og verre. Tilslutt var jeg nødt til å kutte det ut helt. Det var ikke verdt smertene.
I mange år var risgrøt rett og slett noe jeg ikke spiste. Noe jeg ikke kunne spise.

Men ettersom bulimien blomstret opp de siste årene, så har jeg plutselig "kunne" spise grøt igjen. Fordi jeg har kastet det opp igjen. Å beholde det og gå gjennom den smerten har ikke vært et alternativ.

Så risgrøt gir meg assosiasjoner til hyppige dobesøk og masse smerter som barn+trigger bulimien.

Det er ikke noe jeg har lyst til å spise. Ikke noe jeg føler jeg har behov for å LÆRE meg til å spise...

Men målet mitt for helgen var å møte til alle måltider og gjøre mitt beste for å fullføre. Så etter en samtale med en fra personale før middagen, så hoppet jeg bare i det. Alt i meg skrek imot.
Men jeg spiste opp hele tallerken. Fikk til og med i meg yoghurten etterpå. Det føltes ikke bra. Det var bare kvalmende og ekkelt. Men likevel; jeg fullførte! Den verste kvalmen gikk over etter en stund og jeg har klart å kjenne på litt mestring. Nesten litt imponert over meg selv!
Ifh. til magen har det gått greit så langt. Har vondt, men ikke verre enn at jeg holder det ut.

Vil uansett høre med ernæringsfysilogen over helgen om det er mulig å få til noen alternativer for oss som ikke tåler gluten/laktose. Greit at jeg skal utfordre meg selv, men føler det må være en balanse der også. Å skulle gå gjennom dette hver lørdag blir for mye. Jeg har mer enn nok utfordringer med kosten og magen allerede. Får se om hun har noen forslag.

Det er endelig komt næringsdrikker til meg ihvertfall! Så slipper jeg å spise så store mengder nøtter om kvelden.

Er skikkelig spent på vekten på mandag. Tenker at det er helt umulig at jeg ikke har gått opp minst to-tre kilo med de mengdene mat jeg har spist...Det blir vanskelig å takle, men får vel bare ta det når det kommer.
Jeg må jo opp en gang uansett.

Treningsfri dag

Idag. Jippi.

Dagen idag har bestått av kvalme, magevondt og sinnsyk oppblåsthet. Magen min er som en ballong. Ryggen verker som besatt.

Å skulle spise full kostliste når kroppen protesterer sånn er ikke lett. Til middagen var det helt umulig. Jeg ville så gjerne få det til, fullføre. Ville så gjerne jobbe mot spiseforstyrrelsen, men ble så (fysisk) dårlig i magen at det stoppet meg.

Rent psykisk er det selvfølgelig en ekstra utfordring å skulle spise like mye på en dag med null aktivitet som en dag med vanlig/mye aktivitet! Bare det å ikke skulle være i aktivitet/trene som normalt(eller det som er normalt for meg da :P)var utfordring nok i seg selv. Å skulle spise vanlig(altså full kostliste)i tilegg ble en dobbelt utfordring.

Men dagen er overstått og jeg har komt meg gjennom den. Magen er fremdeles en ballong, men det går forhåpentligvis over. Sov ganske greit natt til idag, så håper det gjentar seg i natt.

Har fått anbefalt å ikke blogge( men at det er mitt valg hva jeg velger å gjøre). Kommer nok ikke til å slutte å blogge helt, men litt mindre blir det gjerne. Mye som skjer her og man blir ganske sliten.

Kvart over fire

...var klokken siste gangen jeg så på den før jeg sovnet i natt. Til tross for at jeg var dautrøtt igår, så sovnet jeg altså ikke før på morgenkvisten. Har fått endel av symptomene som jeg fikk når jeg holdt på med reernæring i mars. Måtte tisse sånn ca. 20 ganger iløpet av natten+at jeg vekslet mellom hetetokter og kaldsvetting. Idag tidlig gikk jeg nesten i bakken når jeg skulle lage meg frokost. Jeg ble så akutt kvalm at jeg måtte løpe på rommet og legge meg ned for å ikke besvime. Etter vel ett minutt måtte jeg løpe på do. Kvalmen og smertene fikk tårene til å renne. Og dette var altså FØR jeg i det hele tatt hadde begynt på frokosten. Men jeg fikk meg tilbake til matsalen og fullførte måltidet.

Etterpå var jeg fremdeles veldig dårlig. Kvart over ni var det bli kjent-gruppe, men jeg klarte ikke delta fordi jeg måtte holde sengen(kombinasjon av ekstremt kvalm og intense ryggsmerter). Utrolig kjedelig! Jeg ville jo gjerne delta og var litt redd noen skulle tro at jeg lurte meg unna. Ble heldigvis litt bedre etter noen timer. Lunsjen gikk greit. Etter lunsj var det gruppe i noen timer(div. praktisk info osv). Jeg klarte heldigvis å delta i den. Hadde store problemer med å holde meg våken, men ellers gikk det greit.

Middagen idag var ikke fullt så overveldende som igår. Fisk, poteter, dressing og grønnsaker. Det føltes merkelig å skulle spise masse dressing(som jeg ikke liker) på! Poteter har jeg heller ikke spist på evigheter. Det glidde ned liksom, men er vel ikke akkurat noe jeg jubler over.
Klarte å få i meg hele yoghurten også da, så det er jo egentlig bra.

Aller helst ville jeg lagt meg til å sove noen timer, men samtidig vil jeg ikke ødelegge enda mer for nattesøvnen. Forhåpentligvis var i natt et engangstilfelle...Eller håper ihvertfall det er en stund til det skjer igjen! At jeg kan få noen netter med litt mer søvn.

Første dagen

Jeg er helt utslitt! Dagen har forsåvidt gått greit, men mengdene mat føles overveldende. Begynte nesten å gråte etter middagen..Var intens kvalm, men ENDELIG ferdig med måltidet; trodde jeg. Men nei, da var det tid for en yogurt. Jeg var sist ferdig og følte meg ganske aleine. Fikk inntrykk av at de andre ikke hadde særlig problemer med å få i seg alt...men hva vet jeg. Jeg presset ned så mye som mulig av yogurten, men det var fysisk umulig å få i seg hele.

Jeg har spist sikkert minst ti ting/matvarer som jeg ikke har spist på flere år. Endel av det i ganske store mengder(feks ris og brødskiver). Så utifra det er jeg overrasket over hvor greit det egentlig har gått. Har i stor grad vært nødt til å koble på autopiloten, la være å tenke. Magen slo seg vrang på formiddagen idag, men ellers har det gått greit. Kvalmen etter middagen roet seg etter ikke altfor lang tid.

Jeg har hatt time med psykolog, lege og ernæringsfysiolog idag. Det føles godt å endelig være igang.
Jeg trodde det kom til å være sånn at jeg skulle følge basisplanen først, for så å justere etterhvert...Synes det var utfordrende nok(!), men må også ha et ekstra kveldsmåltid med enten næringsdrikk eller nøtter.
Litt skremmende fordi jeg føler listen blir lagt så utrolig høyt, samtidig skal jeg jo opp i vekt, det er realitieten...så det må vel til før eller siden.

Aller helst skulle jeg lagt meg nå. Hadde nok gjort det hadde det ikke vært for det siste måltidet som er halv ti. Er som sagt helt utslitt! Vært susete og rar i hodet i hele dag...Sikkert kroppen som reagerer på "uvanlig"(som egentlig er vanlig :P) mat.

Men en ganske grei første dag. Blir spennende videre utover uken når vi får enda litt mer oversikt og info!

The first day of the rest of my life

Jeg er i live enda. Ganske mørbanket etter to ekstremt bulimiske dager. Men nå er jeg ferdig! Endelig. No more. Imorgen reiser vi nedover mot Modum. Egentlig skulle vi ikke kjøre før på tirsdag, men så fant vi ut at vi heller ville komme litt for tidlig enn seinere enn alle de andre.

Jeg er ekstremt ambivalent. Vil, men vil ikke. Gleder meg, gruer meg. Er klar, men samtidig ikke.

Uansett så er Modum next. Eneste som mangler nå er å få pakket ferdig...Burde vært ferdig for lengst, men tiden har gått til spising og spying istedenfor pakking. Men vi reiser ikke kjempetidlig imorgen, så det ordner seg vel.

Wish me luck! Dette blir TØFT, men forhåpentligvis starten på et nytt og bedre kapittel :)

Stresset

Begynner å kjenne det nå ja..Hadde en samtale med legen idag og den gjorde ikke akkurat ting bedre! Ble helt målløs rett og slett. Hun beskyldte meg for ting som var totalt hinsides...Ting som aldri kunne falt meg inn engang. Det gjorde utrolig vondt å få slengt mot seg på den måten. I tilegg var visst det at jeg reagerte så sterkt enda et "bevis" på at hun hadde rett.  Jeg begynte ikke å gråte fordi hun traff et ømt punkt slik hun trodde, jeg gråt fordi hun hadde misforstått helt og trakk konklusjoner uten å gi meg en sjanse. Det gjør vondt når folk man stoler på og som man tror man har en viss støtte fra plutselig snur sånn som idag.

Akkurat nå trenger jeg mer støtte og oppmuntring enn noensinne. Istedenfor blir jeg kritisert og får beskjed om at jeg må vise mer viljestyrke og være mer ansvarlig. Det er ikke så lett. Jeg føler helt oppriktig jeg gjør alt jeg kan for øyeblikket. Samtidig kjenner jeg meg mer og mer stresset og anspent i kroppen. Tankene om å spise og spy tar mer og mer plass. Når jeg i tilegg føler jeg får så lite støtte og oppfølging, så baller det lett på seg.

Det som har gjort at jeg likevel har holdt ut noenlunde i det siste, er at jeg har klart å gjøre litt andre ting enn å bare spise/spy. Har klart å ikke la det ta helt overhånd. Var nesten litt stolt over at jeg klarte å få meg på fest på lørdag(og hadde det kjempekjekt!)+på tur med familien på søndag...Med tanke på at bulimien herjet en god del med meg i helgen så følte jeg egentlig at jeg ikke orket noe som helst. Men jeg er glad for at jeg presset meg litt, for at jeg fikk meg ut, det gjorde at helgen ikke bare var fæl.

Denne uken har jeg endel planer/ting som må ordnes. Litt av strategien min har vært å holde meg mest mulig opptatt så ikke bulimien får mulighet til å ta overhånd.
Det optimale ville nok vært å ta det litt mer med ro, prøve å slappe av litt...men så er det ikke alltid sånn at det optimale er realistisk, eller i det hele tatt mulig; så da tenker jeg at å holde seg selv opptatt er bedre enn alternativet(spise/spy frem til jeg reiser på tirsdag).

Så da legen var så enormt negativ idag( i tilegg til at hun som sagt beskyldte meg for ting som ikke stemte) så knakk jeg litt sammen. Hun mente jeg burde kutte ut alle planene jeg hadde; nå må du fokusere på at du skal på Modum. Fokusere på det som er viktig...Jeg tror ikke du kommer til å få deg til Modum i det hele tatt jeg. Spesielt ikke om du gjør sånn som du har tenkt.

For det første; disse tingene jeg skal ER både viktige og nødvendige. Jeg skal til tannlegen, kjeveortopeden og fysioterapeut...Alle tre er UTROLIG viktig å få vært hos før jeg reiser. Jeg skulle gjerne sett at ikke alt kom samme uken, men desverre er det ikke sånn at man kan velge og vrake i timer og derfor ble det sånn.

Istedenfor å skryte av at jeg AKTIVT gjør det jeg kan for å distrahere meg fra å spise/spy, så fikk jeg altså beskjed om å avlyse alle planer, eller glemme Modum. I tilegg mente hun jeg med vilje hadde latt være å ta blodprøver hos fastlegen min på fredag fordi jeg ville lage drama/sabotere. HVA FAEN?! Jeg løp som en tulling på fredag og nådde ikke legekontoret fordi bilen streika! Men neida, det ville hun ikke høre på. Alle tingene som ikke har gått etter planen eller jeg ikke har fått til siste ukene er visst sånn jeg med vitende vilje har gjort fordi jeg liker drama?

Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte. Jeg skulle VIRKELIG ønske tannlegen kunne ha gitt meg time med en gang jeg spurte(for ca. 4 uker siden) eller at jeg hadde fått tatt de blodprøvene slik som planen var, men pga. faktorer jeg desverre ikke kan påvirke, så ble det ikke sånn. Jeg prøver å gjøre det beste utav det.

Jeg skal takle tusen forskjellige ting akkurat nå, og så må jeg altså også finne meg i å bli beskyldt for både det ene og det andre i tilegg...Herlig.

Jeg prøver. Jeg prøver. Jeg vet ikke hva annet jeg skal gjøre. Prøver å spise måltidene selv om jeg har spist og spydd i timesvis på forhånd. Presser i meg ekstra næringsdrikker. Jeg vil ikke miste denne plassen. Jeg KAN ikke miste denne plassen.

Jeg er fullt klar over hvor viktig det er at jeg ikke blir dårligere. Nettopp derfor trenger jeg jo sårt mer støtte. Jo mer stresset jeg er og jo mer aleine jeg føler meg i denne kampen, jo større plass klarer spiseforstyrrelsen å ta.

Vekten har gått litt ned, men miniatyrisk. Modum sa jeg risikerte å bli sendt hjem igjen om jeg gikk ned noe som helst i vekt innen jeg kom. Men de kan da ikke sende meg hjem igjen pga. 400-500 g.?

Da drikker jeg heller to liter vann før jeg må veies. 

Herlighet, jeg vil jo ikke drive på sånn, men det er livsviktig at jeg får denne behandlingen.


Imorgen skal jeg på apoteket og hamstre inn enda mer næringsdrikker. Joda, jeg er fullt klar over at det aller beste hadde vært om jeg kun klarte meg med vanlig mat, men det er ihvertfall bedre enn alternativet.

Håper virkelig jeg får meg litt søvn i natt, det trengs!