Har klart mitt første døgn uten oppkast! Veldig lenge siden jeg har klart det sist, så yey! 1, 5 døgn faktisk, for å være helt nøyaktig. Snakket med sykepleieren igår. Det ble en ganske kort samtale og jeg fikk ikke sagt alt det jeg hadde planer om å si, men likevel føler jeg det hjalp å få luftet litt tanker. Spesielt dette med at jeg er ekstra stressa nå som jeg venter på svar fra haukeland. På ene siden føler jeg jeg må gå ned i vekt før jeg skal dit, mens jeg på andre siden tenker at nå er det siste sjansen jeg har til å "dyrke" bulimien før jeg skal bli frisk. Tror det er det som har gjort at det har vært ekstra vanskelig å komme seg utav den vonde sirkelen i det siste. Jeg har liksom ikke klart å unngå å stikke kjepper i hjulene. Det er vel også litt det at jeg er redd for at symptomene skal forsvinne, men at jeg fremdeles føler meg like syk. At jeg er redd for å bli "frisk". Altså, ikke frisk-frisk, men at jeg skal klare å stå imot spiseforstyrrelsen så jeg virker frisk på utsiden, men at jeg på insiden har det minst like jævlig. Eller at spiseforstyrrelsen skal forsvinne og jeg sitter igjen med ingenting. At jeg kune har depresjonen igjen. Det er vel det eneste som er verre enn sånn som det er nå. Til tross for at en spiseforstyrrelse er forferdlig, så har den jo likevel en funksjon. Den driver meg. Gir meg "mål og mening". Men det er jo en total idiotisk ting å bli drevet av. En falsk mening som gjør at man tilslutt står på kanten av stupet.
Men uansett! Jeg har klart 2 døgn ikveld. Igår meldte jeg meg forresten på IKS sin sommerleir også.
Min hoveddistraksjon for gårsdagen var Super Mario...Spilte vel i noen timer når uroen var på sitt verste. Etterpå syklet jeg bort til søsteren min og var der en stund før jeg syklet hjem igjen. Tok sovemedisinen før jeg gikk derfra, så det tok ikke lang tid etter at jeg kom hjem igjen før jeg var veldig trøtt. Tok en til(legen har forresten sagt jeg kan gjøre det sånn innimellom)og etter en stund måtte jeg omtrent krype i seng for jeg var så trøtt. Første gang jeg har lagt meg før midnatt på mange uker. Sov i tilegg ca. 13 timer! Hadde nok behov for det :)
Idag er jeg litt oppgitt. Strever med å finne mål og mening. Prøver å minne meg selv på at det ikke er farlig å være urolig og ikke ha noe å gjøre på.
<3 Skjønner at det går opp og ned, prøv å hold fast i de gode stundene og let etter hva som gjorde de bedre enn de andre <3 Hvilket kurs har du meldt deg på?
SvarSlett