Torsdag

Samtalen idag gikk egentlig veldig OK. Brukte evigheter på å finne avdelingen, så det ble mye styr og jeg kom litt for seint. Jeg fikk ikke vite så veldig mye mer om hva som skjer fremover. Mesteparten av tiden ble brukt til at jeg fortalte om meg selv og psykologen stilte spørsmål innimellom. -Her er vi veldig opptatt av at det er pasienten som er eksperten på seg selv, sa hun. Høres jo greit ut det.

Jeg skal opp igjen på mandag til ny samtale, og da vil jeg også få vite mer om hva som skjer, hvem jeg skal prate med osv. Er ganske mye man skal gjennom før en eventuell innleggelse(er vel dette de kaller forvern kanskje?) I tilegg vil man få en betenkningstid på 1-2 uker når alt er planlagt og klart(om man vil si ja eller nei til plassen). Det høres egentlig veldig greit ut akkurat nå. Hadde det vært for noen uker siden hadde jeg nok blitt ganske forvtvilet fordi det blir enda mer ventetid, men akkurat nå føler jeg at jeg trenger tiden.

Fikk også besøkt mamma på sykehuset. Det ble en ganske kort visitt, men det var nå koselig uansett. Hun var fremdeles kvalm etter narkosen+den sterke smertestillende medisinen hun får. Følte virkelig med henne, hadde det ganske likt når jeg hadde operert foten. De første dagene var grusomme!(egentlig de to første ukene da men) Hun er i det minste over det verste :)Det var utrolig fint der borte! Helt ute med sjøen, og en kjempestor park full av blomstrer...Håper bare hun klarer å slappe av litt også, komme litt til kreftene og ikke bare ha vondt.