tirsdag 10. mai 2011

Stresset

Har fått svar fra spiseforstyrrelsesenheten. Åpnet brevet og forventet vel å bli innkalt til vurderingsamtale om en uke eller to. Men neida, når ting først skjer, så skal det skje! Fått time på torsdag. TORSDAG denne uken ja. Altså to dager til. I tilegg fikk jeg et til brev om at jeg har rett på spesialisthjelp og at behandlingen skal starte innen juni 2011. Fy søren. Jeg burde kanskje vært glad for at ting endelig skjer. Men siden jeg åpnet det brevet i formiddag har jeg nærmest gått inn i panikktilstand. Jeg er IKKEKLAR! Jeg er ikke tynn nok, jeg er ikke syk nok. vil ikke. Føler det eneste jeg vil akkurat nå er å bli tynn. Motivasjonen er ikke helt der den burde være med andre ord. Fortvilende med andre ord. Vurderingssamtalen vil nok ha mye å si for hvilken behandling jeg får tilbud om. Den samtalen blir viktig. Men hva i all verden skal jeg gjøre da? Lyve om at jeg er kjempemotivert eller si sannheten og risikere å ikke få den behandlingen som jeg egentlig, innerst inne, vet jeg trenger.

Vært i full aktivitet hele dagen. Det har gjort at jeg har klart å presse bort litt av tankene. Fokuset har vært på at jeg må forbrenne og trene mest mulig før det er for 'seint'. Jeg vil jo ha hjelp. Men samtidig virker det totalt umulig akkurat nå å skulle bli feks innlagt og ikke få lov til å trene og i tilegg bli 'tvunget' til å spise skiver og smør og alt.

Det er vel aldri et perfekt tidspunkt, men motivasjonen min har absolutt vært høyere enn den er akkurat nå.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar