The bipolar disorder survival guide

Ja,idag fikk jeg en bok i posten. Kort sagt har jeg på en eller annen måte klart å bestille feil. Selv om jeg på ungdomspsykiatrisk avdeling fikk diagnosen bipolar, så ble den fort fjernet når jeg kom over i voksenpsykiatrisk, og jeg har ikke lengre den diagnosen. Noe som er bra siden jeg aldri burde fått den i det hele tatt og jeg rett og slett ikke har/er bipolar eller har noen gang vært det. 

How can you distinguish between early warning signs of bipolar mood swings and normal ups and downs?

What medications are available, and what are their side effects?

What should you do when you find yourself escalating into mania or descending into depression?

How can you get the help and support you need from family members and friends?

How can you tell your coworkers about your illness without endangering your career?

The book is filled with practical advice and straight talk, helping a person tackle bipolar disorder and reclaim their life.

Jeg har bladd litt i den, og kommer nok til å lese litt, men den kommer nok ikke til å funke som en selvhjelpsbok for meg(siden min problemstilling er litt annerledes).
Derfor tenkte jeg å høre om noen som leser bloggen kanskje er interessert i boka? Det er jo litt for gale at denne boken har reist halve verden rundt for så å bare samle støv i bokhyllen min(den skal visst være veldg bra!), så om noen er interessert så bare gi en lyd, så kan vi ordne det!:)

Sånn ellers så går nå dagene sin gang. Jeg har fått streng beskjed om at jeg er nødt til å få i meg næring om operasjonssåret skal gro, noe som passer anoreksiens planer om faste osv. (pga. at jeg ikke kan trene)meget dårlig. Så kort sagt har jeg vel egentlig bare latt bulimien få lov å styre litt. Det er den eneste metoden jeg føler jeg har akkurat nå for å få i meg næring. Joda, jeg kaster opp, men man vil jo alltid beholde litt uansett...Så totalt sett får jeg i meg mer nå vil jeg tro enn om jeg hadde fulgt den anorektiske ruten. Det er en rute som frister veldig fordi jeg føler på et stort behov for en "pause" fra mat og alt, i tilegg til et stort behov for å ha kontroll. Det er en smule kaotisk i topplokket, og jeg vet egentlig ikke helt hvem som sier hva...Men jeg har hatt verre dager.

Har ringt Modum nesten hver dag uten å få tak i den rette personen. Men fikk i det minste lagt igjen en beskjed idag, så forhåpentligvis blir jeg oppringt imorgen og får vite litt mer om når jeg kan forvente å få komme på vurderingsopphold.