Faen

Fikk melding ikveld fra to venner jeg ikke har sett på lenge. De skal møtes imorgen, også kom de på den geniale ideen om å reise på besøk til meg i den nye leiligheten. De virket skikkelig giret, skrev de gledet seg osv.

Hva gjør jeg? Jo, jeg skriver at jeg ikke orker besøk. Unnskylder meg.

Prøver å si til meg selv at når noen spør om det er greit at de kommer, så må de også takle å få et "nei".  At jeg har fullt rett til å si nei uten skyldfølelse.
 Men jeg tror ikke på det. Klarer ikke. Føler meg som verdenes største idiot. Egoistisk som ikke bare tar meg sammen og sier at de kan komme. Et dårlig menneske. Trangen til å kutte meg selv opp; straffe, skade; blusser opp for fullt.
Samtidig tror jeg faktisk ikke jeg er istand til å ta meg sammen sånn ting er atm. Jeg så ingen andre løsninger enn å si nei.

Kanskje var dette sjansen jeg hadde til å redde disse to vennskapene. Jeg har "oversett"de fleste forsøk på kontakt de siste månedene...rett og slett fordi jeg ikke orker forholde meg til stort andre enn familien. Nå fikk jeg en skikkelig sjanse til å ordne opp, vise at jeg fortsatt bryr meg. Men jeg orker ikke. Makter ikke. Vil bare gjemme meg. svake menneske.