Hva skal jeg gå med nå da?

Pappa har kommentert klærene mine flere ganger i det siste....Bare sånne små kommentarer om jeg ikke kan gå med noe annet osv. Men idag hadde han visst fått nok, og sa akkurat hva han mente...At jeg så forferdelig ut, og lignet på ei gammel dame mamma kjenner(som er ekstremt gammel og beinete) og om jeg ikke kunne finne noen andre bukser å gå med...Jeg sa som sant var at jeg ikke har noen bukser som passer(utenom tights, som var det jeg gikk med, og joggebukser). Og han sa jeg burde kjøpe meg noen da...Jeg ble først veldig lei meg...Rett og slett fordi tights er det eneste jeg føler meg noenlunde vel i og fordi jeg har trodd at det ikke ser så aller verst ut. Jeg foretrekker tights(eller joggebukser)fordi de alltid passer og jeg slipper å forholde meg til bukser som sitter løsere/strammere osv. Har også fått det for meg at jeg ser stor ut i dongeribukser ol. til tross for at alle dongeribuksene mine henger og slenger. Jeg vil ikke kjøpe meg ny bukse som passer nå heller fordi det gjør at jeg blir enda reddere for å gå opp i vekt...at buksen skal begynne å stramme osv.

Likevel gikk jeg hjem og skiftet til en av disse dongeribuksene som henger og slenger...For så å gå opp igjen til pappa og spørre om han synes den var bedre...Og det synes han.
Selv om det gikk litt inn på meg med en gang, så er det kanskje pappa sin måte å vise at han er bekymret på? For å ikke snakke om jeg er veldig glad for at noen er ærlig! Føler meg litt dum nå som har gått rundt og sett så fæl ut uten være klar over det...

Mistenker likevel at jeg kommer til å gå fort tilbake igjen til tights, rett og slett fordi jeg ikke aner hva annet jeg skal gå med oO

Sånn ellers så har jeg snakket med den psykiatriske sykepleieren idag etter gammelt. Fikk snakket litt om hvordan ting er nå og hva jeg skal skrive i Modum-brevet. Har enda ikke skrevet ferdig brevet, men har i det minste fått ned noen punkt og kommet litt mer igang.

Og så har jeg vært hos kjeveortopeden. Er der seriøst hver uke omtrent fordi det er så mye tull med reguleringen...Vet ikke om det er pga. spiseforstyrrelsen, men jeg har enormt mye tannverk og svære sår i munnen.

Egentlig skulle jeg på legevakten idag fordi kneet mitt bare er blitt mer fucka...Men det var såklart MYE viktigere å spise og spy! For å ikke snakke om at jeg fortjener å ha et ødelagt kne.
Spiseforstyrrelsen overstyrer det meste. Vet ikke om jeg skal gråte eller le...

Jeg er i bulimi-helvete om dagene og det er veldig tungt. Bulimien gjør allslags destruktive ting for å bryte meg ned mest mulig og jeg klarer desverre ikke stå imot. Sliter med endel fysiske ting nå også, så jeg har virkelig null overskudd fysisk eller psykisk til å spise og spy...Jeg ORKER rett og slett ikke, men jeg føler jeg har en privat torturist som henger over meg og tvinger meg til å fortsette. At jeg ikke har kollapset enda er et mysterium.

Men imorgen skal jeg på kino med lillebroren min og jeg krysser alt som krysses kan og ber til de høyere makter at ikke bulimien fucker ting opp. Jeg vil så gjerne at vi skal ha det kjekt og at jeg kan få lov å leke frisk storesøster noen timer! Det viktigste blir å unngå oppkast frem til vi skal reise, sånn at jeg ikke får anfall eller blir dårlig når jeg skal være med ham...Har fått veldig masse anfall i det siste og det henger nok sammen med oppkast. Det har vært flere ganger før at sånne ting har gått i vasken pga. sykdommen, og da blir jeg så sint og oppgitt! Og så uendelig lei meg fordi jeg ikke kan være den storesøsteren jeg så gjerne vil være...Og ikke minst så hater jeg å ikke kunne holde avtaler. Men det SKAL GÅ BRA :)
Vi skal forresten se Tintin! Pleide alltid se på det når jeg var liten, så det blir nok moro :)