legevakt-dag

Kom akkurat tilbake fra legevakten. Jeg falt når jeg gikk på tur med hunden idag. Han tullet seg litt, sprang frem og tilbake/foran/mellom beina mine, også snublet jeg i ham og falt. Og hylte. Det gjorde dritvondt. Slo skulderen/hodet hardest. Hadde ikke med telefonen, så var nødt til å sjangle meg resten av veien hjem(etter å ligget i veien i ca. et kvarter og hylgrått). Til tross for all smerten, så var det som sto i hodet på meg at; ÅNEI, hvordan skal jeg få spist og spydd nå? Jeg vurderte faktisk seriøst å ikke si noe til mamma og late som om alt var OK, sånn at hun ikke hindret meg i planene "mine"(bulimiens) som var å kjøre på butikken og kjøpe masse spise og spy-mat. Men jeg innså at det var ganske urealistisk. Jeg både blødde, sjanglet og så generelt veldig dårlig ut, så det var umulig å skjule. I tilegg rant tårene som en foss. Egentlig ikke så mye pga. den fysiske smerten, men mest fordi jeg var sint på den dumme kroppen, og fordi jeg ikke kunne spise og spy som planlagt...

Istedenfor butikk-tur, så ble det legevakt-tur til legevakt nr. 1. De mistenkte brudd i skulderen og hjernerystelse, så jeg måtte reise videre til legevakt nr. 2 for røntgen. Etter masse venting og frem og tilbake, så fant de ut at jeg mest sannsynlig ikke hadde noe brudd, men at jeg har forstrekt noen sener/muskler(var ganske i svime, så fikk ikke helt med meg hva de sa). Jeg har vært helt vekke de siste timene...Hatt store problemer med å holde meg våken og skikkelig svimmel. Mamma fikk beskjed om å vekke meg en gang i timen om jeg sovnet. I tilegg måtte jeg holde meg vekke fra tv/pc osv. det neste døgnet. Så ja, burde vel egentlig ikke skrevet dette:P Men når det er sagt, så føler jeg meg MYE bedre nå enn jeg gjorde, så jeg tror det skal gå bra. For å være ærlig angrer jeg på at jeg ikke prøvde å skjule fallet...Trangen til å spise og spy er enorm, og alt annet blekner iforhold.