Imorgen reiser mamma og jeg innover til sykehuset. Er fremdeles litt usikkert om det blir operasjon eller ikke pga. såret som ikke er 100% grodd og at formen generelt er dårlig pga. spiseforstyrrelsen. Men vi reiser ihvertfall innover, så får vi se hva som skjer. Jeg har ventet lenge nå, så håper virkelig det blir noe av....Såret tviler jeg på blir noe bedre enn det er(med tanke på at det har vært likt det siste året), og formen, vel den blir nok ikke spesielt mye bedre så lenge jeg er så spiseforstyrra.
Sånn sett har det ikke noe for seg å utsette det en måned eller to.
Samtidig er jeg NERVØS. Ikke for operasjonen i seg selv, men for narkosen. Har bare hatt narkose en gang før, og det gikk ikke så veldig bra. Fikk panikkangst rett før jeg sovnet og når jeg våknet var jeg totalvrak både psykisk og fysisk. Huff. Men det må jo til...Forhåpentligvis vil denne operasjonen gjøre at jeg kan bli helt bra igjen i foten! I desember er det to år siden bruddet, så det er på tide!
lykke til i morgen da!
SvarSlettklem
*krysser fingrene for deg*
SvarSlettHåper det blir noe av operasjonen slik at du kan bli ferdig med dette. Og håper for all del narkosen går bedre.
SvarSlettTakk <3 Ja, håper det, er i det minste litt mer forberedt denne gangen en sist. Samtidig er den fysiske formen mye verre nå enn sist også, så litt bekymra for hvordan det vil gå :S
SvarSlettLykke til, kjære deg <3
SvarSlettHåper det gikk bra :)
SvarSlettklemmer