Bursdagsfeiring

Imorgen er det bursdagsfeiring her(eller nede da, hos farmor og farfar). Jeg grugleder meg. Sånne begivenheter er alltid potensielle katastrofer, så jeg kommer nok til å holde pusten mesteparten av dagen. Samtidig synes jeg jo det er koselig å feire farmor, og å være med niesen og nevøene mine; så jeg håper jeg klarer å holde fokus og ikke la maten ødelegge!
Det er vanskelig fordi jeg ikke aner om hele slekten kommer eller hva det blir av mat osv...Det eneste som er rimelig sikkert er at det kommer til å være masse folk og masse mat...Ikke mine favoritting om dagene akkurat(ihvertfall ikke kombinert!:P)
Men det får vel gå som det går... Er bare litt redd for at folk forventer å få komme opp til meg også :s
(bor i leilighet på loftet til farmor og farfar) Har prøvd å si til mamma at jeg ikke synes det er så veldig greit isåfall, men vet ikke helt hva som skjer...Jeg får gjemme meg på rommet mitt i verste fall :P

De faste måltidene finnes ikke lengre...Fikk det vel til en dag eller noe? Har prøvd å presse i meg frokost de siste dagene, men det gjør meg bare dårlig og trigget, så jeg tviler på at jeg fortsetter med akkurat det så veldig mye lengre. Ellers skjer det vel ikke så mye. Jeg spiser og spyr og sover og sånt. Men har glimtvis fine øyeblikk også, så det er ikke helt sort. Selv om jeg synes jula er problematisk, så er det jo noe fint med den også; har pynta huset masse de siste dagene, NESTEN så jeg får litt julestemning....

Og ja...Har fått svar fra NAV om at de ikke vil støtte sånn (GENIALT!)opplegg som kunne hjulpet meg med å oppnå studiekompetanse. Guess why? Jo, det var for dyrt.
Fuck.
(det er visst billigere å gi meg penger for å bare sitte hjemme; skjønner ikke helt logikken?)