Oppgitt og sliten. Dagen idag skulle brukes til å slappe av, ikke løpe rundt hele dagen slik som jeg har en tendenes til å gjøre. Men jeg fikser ikke spesielt bra å slappe av for tiden.
Jeg er veldig klar for at denne dagen skal være ferdig slik at jeg kan legge den bak meg fortest mulig. Prøver å ikke la den bulimiske sprekken gå for mye innpå meg, det er tross alt snakk om uker siden sist. I tilegg har jeg klart å fullføre to av tre måltid idag til tross for at jeg var helt ute og kjørte noen timer. Trodde ikke jeg kom til å klare å spise noe mer idag etter å ha tilbringt nærmere to timer med spising/spying; men jeg klarte få i meg middag noen timer seinere, og har også planer om å spise kveldsmat om en liten stund.
Ja, jeg føler meg kanskje oppgitt, oppblåst og uggen...Men samtidig er det vel ganske bra gjort at jeg er tilbake på sporet igjen så fort? Spiseforstyrrelsen hyler. Jeg har en intens trang til å "faste" noen dager eller trene til krampen tar meg. Men det er vel akkurat nå det er viktig at jeg gjør det motsatte? Rent psykisk hadde det vært så mye lettere å gi etter for spiseforstyrrelsen, men det er jo ikke bra for den fysiske formen min. Jeg vet jo det fra fornuftens side, men det er likevel så utrolig vanskelig!
"Ingen sa det ville bli lett, bare at det var verdt det" Så sant så sant, men det gjør ikke kampen lettere av den grunnen. Det ER vanskelig, men ja, det er framskritt at du spiser måltider selv om du har spist og spydd. En ting har jeg hvertfall lært, at dagen er ikke ødelagt selv om jeg skulle spise og spym for jeg har jo faktisk likevel klart 3-4 måltider, og det veier jo opp. So keep going strong <3
SvarSlett