Sliten og oppgitt. Deprimert kan du vel si. Konstant angst for angsten.
Ifh. til matvarintoleranse-greien føler jeg meg nærmest lurt. Det eneste jeg visstnok har en intoleranse for er gjær. Med tanke på at jeg ikke har fått i meg noe som helst av gjør regelmessig på mange år og ikke i det hele tatt på kanskje 3-4 måneder, så kan det ikke være det som gir meg alle plagene jeg har. Jeg fikk med andre ord ikke den "løsningen" jeg ventet på og nærmest hadde blitt lovd.
Blodprøvene ifh til dette med sukkerbelastningen; diabetes; glukose, insulin osv var såpass unormale at legen skal kontakte en endokrinolog(en som er ekspert på diabetes, stoffskifte osv) for å høre hva han mener. Både fastlegen min og legen på DPS-en var helt i villrede.
I natt ble det elendig med søvnen. Jeg måtte opp minst ti ganger for å gå på do! Skjønner ikke hvordan det er mulig å gå så ofte på do+den mengde på nattestid når jeg ikke drikker NOE som helst? Hvor i all verden kommer alt vannet/væsken fra? Det kan ikke være væskeopphopninger heller, for da hadde jeg merket det(da hovner jeg opp i beina osv). Har ikke hatt tegn på væskeansamlinger på flere uker, men likevel tisser jeg ekstreme mengder!? Kan skjønne det om dagen når jeg drikker endel, men skjønner ikke hvorfor det er sånn om natten? Legen hadde ikke noe godt svar på det heller. Håper virkelig jeg får sove litt bedre i natt. Jeg må nok uansett opp 5-6 ganger, slik jeg har vært nødt til den siste måneden.
Klarte å slå meg i hodet idag også. Var redd jeg hadde fått hjernerystelse en stund, men slapp unna med en gigantisk kul.
Sånn ellers føler jeg meg bare sliten og feit og ekkel og sånne ting om dagene. Har kjent endel på savn også, ifh. til gamle venner og sosialt liv...Spesielt idag; var så lei meg at jeg følte for å gråte til krampen tok meg, men det kom ingen tårer.
Jeg har heldigvis fått beskjed om at sengen og rommet mitt på DPS-en kommer til å være mitt frem til de stenger i juni. Jeg vil prøve meg mest mulig hjemme, men det er utrolig godt å vite at jeg har åpen retur og kan komme tilbake om ting går skeis. Hva som skjer etter at de stenger derimot, det gruer jeg meg til å finne ut.
Masse klemmer til deg <3
SvarSlettUff... Sender deg en uendelig mengde bamseklemmer herfra, kjære M. Du er den beste, og jeg er så glad i deg! Unner deg ikke alt dette rotet :(
SvarSlettHåper de finner ut av det snart <3
Har ikke noen spesielle råd å komme med, bare vet at andre jeg kjenner som sliter med sf også har snakket om at de tisser ekstremt mye!! Og hun ene fortalte at psykologen hennes hadde sagt at det hadde med sykdommen å gjøre (uten at jeg fikk med meg noen nærmere forklaring på det), og refererte til sf-pasienter som nærmest hadde måttet gå med bleier fordi problem med vannlating var så stort. Disse almennlegene vet jo ikke alt heller da!
SvarSlettForhåpentligvis er det et problem som vil bedre seg/komme i sjakk når sykdommen blir mer stabil? Men skjønner det er veldig plagsomt!
Klem