Uken som har vært

På onsdag hadde jeg min første treningstime med personlig trener! Det gikk kjempebra!
Brukte slynger til å gjøre diverse øvelser som skal styrke kjernemuskulaturen. Utrolig greit å ha en som kan vise deg rett teknikk og som backer deg litt opp. For å ikke nevne at hun er utrolig grei! Det var rett og slett en veldig kjekk halvtime :)
Før vi begynte tok jeg kroppsanalysen som vi snakket om sist. Det var litt rart å se så detaljert oversikt over kroppen. Jeg var jo forberedt på at verdiene nok ville være litt lave; men for å være helt ærlig var jeg veldig sikker på at det var muskelmengden det sto verst til med, men det var fettprosenten som kom verst ut. Jeg må riktignok legge på meg 3-4 kilo muskler for å komme opp i sunn mengde muskler, men fettprosenten må nesten dobles. Det ble en litt aha-opplevelse for å si det sånn! Merker ihvertfall at jeg ikke er så redd for at jeg legger på meg fett som jeg har vært! Fokuset er hele tiden på å få best mulig helse; som PT-en sa; for hver prosent jeg klarer få opp fettprosenten; jo mer østrogen vil kroppen klare å produsere; og jo mer østrogen som blir produsert, jo mer kalsium osv blir tatt opp, som igjen styrker skjelettet mitt og som er den eneste skikkelige "medisinen" for benskjørheten min. Det hjelper å trekke frem sånne ting når spiseforstyrrelsen skriker at jeg eser ut...Det tar ikke akkurat vekk følelsen av å være enorm, men det gjør at jeg i større grad klarer å unngå at det blir til spiseforstyrrede handlinger.

Når man tar sånn test får man også en metabolsk alder. Altså et tall på hvor gammel kroppen er utifra alle de forskjellige målene. Min metabolske alder ble 12 år. Måtte le litt av det. Samtidig er det jo egentlig ikke noe å le av...Hun sa at man såklart måtte ta det med en klype salt, men at det likevel gir en viss pekepinn ifh. til hvilken stand kroppen er i. Da sier det seg selv at en metabolsk alder på 12 år når man er 21 år absolutt ikke er ønskelig.

Vannmengden i kroppen min derimot; den var veldig høy. Overrasker meg forsåvidt ikke med tanken på at jeg drikker og drikker, men likevel er konstant tørst. Legen her fortalte meg de første ukene at det er helt normalt i begynnelsen av en reernæringsfase(væskeansamlinger osv), men nå har det jo snart gått to måneder! Synes virkelig det burde roet seg litt by now...

Uansett. Kort oppsummert så gikk jeg ut fra timen med en stor dose motivasjon og flere tanker og ønsker om å få en sunn kropp igjen enn jeg har hatt på lenge!

Til uken får jeg svar på matvarintoleransetesten. Håper det kanskje kan gi meg noen svar på alle de fysiske plagene.

På onsdag spiste jeg også min første skikkelig middag i leiligheten! På tross av at jeg har bodd der ca. et halvt år så har det bare vært når jeg har overspist og kastet opp at jeg har hatt mat i huset.
Gjentok suksessen både torsdag og fredag. Flink? ja!

Torsdagen var det ansvarsgruppemøte. Avdelingen her skal stenges for godt i juni. Jeg har prøvd å tenke minst mulig på det; blir stresset bare av tanken. Først var det sagt at det skulle skje 16.juni, men så er det visst blitt fremskyndet til 5.juni! Med andre ord blir vi nødt til å planlegge hvordan vi skal gripe det an videre. Psykologen min her foreslo at vi allerede nå skriver en søknad til den andre DPS-en og forklarer opplegget vi har hatt frem til nå...Forhåpentligvis vil vi få til et samarbeid der når det stenger her.
Men må innrømme jeg fremdeles er stresset! Har jo vært på den andre DPS-en før, og vet at de har liten kapasitet og gjerne vil ha folk innlagt kortest mulig. Med andre ord er det meget tvilsomt at jeg kan fortsette med opplegget jeg har her med mye permisjoner og åpen retur. Veldig synd, for jeg føler vi endelig har funnet noe som faktisk fungerer. Men skal prøve å ikke ta sorgene på forskudd.

Igår ringte jeg til legekontoret. Begynte å bli litt utålmodig ifh. til svarene på blodprøvene og sukkerbelastningstesten. Visste at de hadde motatt svarene allerede da jeg ringte i begynnelsen av uken, men likevel har jeg ikke hørt noe mer.
Snakket med legen og fikk en forklaring på hvorfor det hadde tatt så lang tid. Hun visste rett og slett ikke hvordan hun skulle tolke resultatet(på sukkerbelastningstesten), og hadde derfor tenkt å undersøke det ytterligere før hun kontaktet meg.

Det fastende blodsukkeret mitt var 3,9. Med andre ord litt lavt, men forholdsvis normalt.
En time etter at man har drukket sukkerblandingen vil en normal persons blodsukkeret ha steget til 5-7. En som har diabetes vil få et blodsukker som er enda høyere.
Mitt blodsukker var sunket til 3,4.
Etter to timer var det sunket til 3,0! Med andre ord ikke normalt i det hele tatt. Samtidig var visst insulinprøvene mine helt normale. Vet ikke helt hva dette betyr, og tror ikke legen helt visste det heller. Men det kan jo virke som om teorien min med reaktiv hypoglykemia/motsatt diabetes kanskje stemmer.
Man vil ihvertfall ofte begynne å få symptomer for føling når blodsukkeret er nede på 3 mmol...
Men jeg var jo ikke spesielt dårlig når jeg tok den testen, litt susete, men har vært mye dårligere før og med blodsukker som har vært nede på 2-tallet.
Håper vi kan finne en eller løsning ihvertfall..Og nei, det hjelper ikke nødvendigvis å spise. De siste dagene har jeg blitt skikkelig dårlig bare en halvtimes tid etter frokosten; til tross for at jeg fremdeles er mett etter det næringsrike måltidet. Klarer ikke spise enda mer liksom.

Jeg hadde også veldig tomme jernlagre; samtidig som at blodprosenten min var helt normal. Noe som visstnok også var litt merkelig. Kroppen min er rar rett og slett.

Igår var jeg nede hos farmor og farfar.Vi snakket mye og farmor og jeg gikk oss en tur. Det var utrolig kjekt! Utrolig synd at jeg ikke er der oftere(spesielt med tanke på at de bor i samme hus som meg!)

Merker det nesten er litt kjipt å komme tilbake til avdelingen. Er bare en annen pasient her for øyeblikket! Men jeg har nok godt av å roe ned litt i noen dager. Målet er å være hjemme hele neste uke.
Det er nesten så jeg begynner å tvile litt på Modum...Føler på en måte jeg har funnet noe som funker for meg og vil ikke ødelegge det! Samtidig er jo det jeg holder på med nå strengt tatt bare stabilisering og ikke noe som vil gjøre meg 100% frisk. Om jeg skal gå fra å ha kontroll over spiseforstyrrelsen til å bli helt FRI fra spiseforstyrrelsen, så er jeg vel nødt til å ta det et steg videre. Skjønner bare ikke helt hvordan siden jeg føler det er mer enn nok utfordring å holde ting stabilt! Men det er nå fremdeles tre måneder til Modum, mye kan skje på den tiden(forhåpentligvis i positiv retning!)