Sommerleir?

Sommerleir 2012



Velkommen til IKS' sommerleir mandag 23.juli til søndag 29.juli på Bjerkely folkehøgskole på Flisa.


Leiren er et tilbud til kvinner i alle aldersgrupper over 18 år som har personlig erfaring med spiseforstyrrelser. Vi vet at det er mange som lurer på mye i forbindelse med sommerleiren: Passer dette tilbudet for meg? Tør jeg dra selv om jeg ikke kjenner noen og ikke har vært der før? Kan det være noe hjelp i å tilbringe en uke sammen med mange andre som sliter med mye av det samme som meg selv?

(fra iks.no)

Skal, skal ikke? Har veid for og imot og opp og ned og alle veier, men kommer liksom ikke til en skikkelig konklusjon. Som oftest når det er sånn, så ender jeg opp med å gjøre det; rett og slett fordi jeg hater å gå glipp av ting. Om jeg ikke reiser vil jeg jo aldri få vite hvordan det ville gått!
Argumentene for å reise er de samme som tidligere år; å få økt motivasjon, nye impulser og tanker, jobbe med spiseforstyrrelsen, "finne" meg selv og ikke minst den sosiale biten og samholdet.

Det momentet som gjør meg ekstra ambivalent i år er Modum-oppholdet. Sommerleiren er givende, men også VELDIG krevende. Kanskje blir det for mye? Jeg har reist de siste to årene, og det har absolutt gitt meg økt motivasjon og vilje til forandring...MEN, i ukene etterpå har spiseforstyrrelsen desverre blitt verre enn noensinne. Det er mange følelser og ting som kommer opp som har potensiale til å skape kaos.

Så kanskje er det ikke verdt å ta den sjansen? Jeg skal tross alt holde meg stabil de tre ukene etter leiren; frem til Modum i slutten av august.
Ikke bare er det fare for et følelsesmessig rot, men jeg vil nok også være nødt til å improvisere litt ifh. til kostplanen under leir-uken.
Kanskje alt dette vil føre til at jeg kommer helt i ubalanse og får et kraftig tilbakefall før Modum og ikke kan reise? Eller er dette bare katastrofetanker?

Sannheten er jo at jeg ernæringsmessig og rent fysisk er friskere nå enn jeg har vært de to andre gangene. Jeg sover sånn noenlunde, får i meg mat og holder meg stabil. Jeg har alle forutsetninger for å skulle klare å reise...Med tanke på hvor mye jeg faktisk har fått utav det de andre gangene; til tross for at jeg har vært kjempedårlig og knapt hengt sammen; så kan det jo tenkes at jeg kan få ENDA mer utav det i år?
Kanskje er det akkurat den motivasjonen en sommerleir kan gi jeg trenger med tanke på at jeg står foran min livs kamp på Modum?

Jeg heller mot det siste. Jeg kan liksom ikke ta sjansen på å gå glipp av noe som potensielt kan gi meg så mye. Meeen, samtidig ligger jo tvilen der.
Det beste hadde nok vært om jeg kunne ventet og sett det litt an. Det er vanskelig å si sikkert hvordan ting går om en måned eller to. DPS-en her legges jo ned om et par uker, og jeg vil få mye mindre oppfølging. Håper jo jeg klarer å fortsette sånn noenlunde på egenhånd, men man kan jo aldri vite 100%.

Om jeg skal få vært med på det hovedkurset jeg ønsker blir jeg ihvertfall nødt til å melde meg på snart. Det blir jo fullt etterhvert.

Jaja, time will show...

Idag har vært en meget gjennomsnittlig dag. Kjedelig, men ikke grusom. Er ikke så mye å ta seg til her, og med bare to fjernsynskanaler så er ikke utvalget i programmer spesielt stort heller :P
Har lest litt og gått meg noen turer. Merker jeg savner å kunne ta meg skikkelig ut! En høyintensiv treningsøkt hadde vært tingen. Eller bare en god joggetur...er liksom ikke det samme med gåturer.

På onsdag skal jeg ta ny sånn bodyscan på treningssenteret. Da har jeg gjort øvelser og hatt timer med personlig trener fast i en måned. Blir veldig spennende! Håper virkelig ikke noen av verdiene har gått ned; spiseforstyrrelsen vil såklart juble; men det vil være et nederlag for meg personlig!(og for målet jeg har satt meg med treneren).