De to siste dagene har ikke vært så bra. Igår befant jeg meg plutselig i et bulimisk mareritt. Så velkjent, men samtidig føltes det helt feil og fremmed. Det var egentlig ingen spesielle triggere- Trangen til å spise og spy har ikke vært mye tilstede siden jeg kom hjem. Ikke var jeg i noen form for psykisk sammenbrudd eller krise heller. Jeg har rett og slett ingen god grunn til hvorfor det skjedde.
Det eneste jeg vet er at det gjorde jævlig vondt. Sånn reint fysisk- Skjønner ikke hvordan jeg har gjort dette flere ganger daglig de siste årene.

Det var ikke snakk om en liten glipp eller litt oppkast. Det var voldsomt. Enorme mengder. Noe sa bare klikk, noe som føltes utenfor meg selv.

Etterpå var jeg mer redd en noenting annet. Redd for å bli skikkelig dårlig. At kroppen skulle protestere vilt på å bli mishandlet på den måten. Jeg la meg i sengen. Det gjorde vondt i hele kroppen. Håpte(naivt nok)at litt hvile skulle gjøre alt godt igjen.

Noen minutter seinere skjønte jeg at det ikke skulle gå sånn. Et anfall var på vei. Ble varm og kald og klam og svimmel. Begynte å skjelve noe enormt, samtidig som jeg falt mer og mer bort. Klarte å få meg til kjøkkenet etter noen minutter. Drakk litt drikke. Håpet det skulle være nok til å få meg over det verste. Selvfølgelig var det ikke nok. Jeg visste vel egentlig det, men jeg måtte prøve. Tanken på å få i meg noe fast føde, KALORIER, var motbydelig. Bulimien hadde fått meg til å føle meg skitten og ekkel igjen. Fått mat til å bli skitne, ekle kalorier.
Samtidig var frykten for å kollapse såpass sterk at jeg fant frem en næringsdrikk. Fikk den i meg. HELE faktisk. Og det hjalp. Næring hjalp.
Et fint bevis på at mat/næring absolutt kan fungere som "medisin". 
Bulimien/anoreksien protesterte såklart vilt.  

ENDA mer kalorier? Du eser ut! Du fortjener jo de fysiske konsekvensene, du fortjener å bli dårlig! Skjerp deg, og ta straffen din!

Men jeg klarte å få revet meg løs. Ihvertfall nok til at jeg fikk i meg den nødvendige næringen for å unngå kollaps.. Måtte "jukse" litt med sovemedisin etterpå. Fant ut at det beste nok var å legge seg, før bulimien fikk overbevist meg til mer tull. Den hadde fått ødelegge nok. Noe jeg kan prise meg lykkelig over idag. Rett etter overspisingen/oppkast var jeg overbevist om at jeg både måtte trene og ta avføringstabletter for å gjøre opp for det som hadde skjedd. Heldigvis sovnet jeg uten å ha gjort noen av delene. Hadde jeg gjort det hadde jeg nok vært enda dårligere idag enn jeg har vært.

Riktignok v'ært skikkelig sliten idag og vondt i ryggen, men likevel, med avføringstabletter hadde jeg nok blitt helt utslått.

Imorgen skal jeg bort på den nye DPSen. Gruer meg litt. Har behov for noen dager inne nå tror jeg. Håper bare ikke det blir for mye styr med tanke på at alt er ukjent og nytt. Aner ikke når de forventer at jeg kommer imorgen eller hvor jeg skal henvende meg. Synes egentlig jeg har fått utrolig lite info, så det er litt dumt.