helg

Først en god nyhet; jeg får av reguleringen om 14 dager! ENDELIG. Hatt den i ca.2,5 år nå, så gleder meg som en unge til å få den av. Kommer til å føle meg som en supermodell! Haha :P Kommer nok til å glise som en tulling en god stund også. Det blir herlig!

Om tre uker skal jeg ta beintetthetsmåling. Er veldig spent på resultatet. Sist gang var det litt bedring ifh. til første gang jeg målte, så håper bare det har blitt enda bedre!

De første dagene hjemme har egentlig gått ganske fint. Jeg får i meg all maten, sover greit og har ikke hatt spesielt mye av angst eller selvskadingstrang. Veide meg idag; noe jeg angret litt på i ettertid. Vet jeg skrev at jeg var noenlunde komfortabel med vekten jeg har nå, men den har fortsatt å krype sakte oppover de siste ukene og det liker jeg ikke. Det gjør meg utrygg fordi det går imot planen(som hele tiden har vært å holde stabil vekt/BMI frem til Modum).
Jeg har mer enn nok med det, jeg klarer ikke takle en vektoppgang i tilegg. Ihvertfall ikke på egenhånd.

Et punkt jeg ikke har vært så flink med siden jeg kom hjem er dette med hvile.
Ryggen ble plutselig bedre på tirsdag/onsdag; noe som gjør at jeg klarer mye mer.
Jeg vet jo at det kanskje er lurt å likevel ta det rolig, sånn at jeg ikke blir så dårlig igjen...samtidig vil jeg jo utnytte de bra dagene mest mulig! Hvem vet? Kanskje får jeg en dårlig periode igjen uansett hvor mye/lite jeg hviler? Da kan jeg vel liksågodt kjøre på?
For alt jeg vet kan jeg plutselig bli sengeliggende i en uke til.

Men så var det dette med å prøve en annen fremgangsmåte...Jeg har jo gått på trynet mange ganger. Blitt helt utslått både fysisk og psykisk fordi jeg har holdt et aktivitetsnivå som jeg vil tro kan klassifiserers som ganske normalt(men som tydeligvis har vært for mye for meg atm). Derfor burde jeg prøve å roe litt ned. Om så bare en gang, for å se om utfallet blir annerledes. Om jeg kan gå lengre uten å bli veldig dårlig.

Jeg VET jo jeg burde prøve det. Men jeg får meg liksom ikke helt til å gjøre det uansett.

Ofte kjenner jeg ikke selv at jeg er sliten eller har presset meg for mye. Kjenner det ikke før jeg er så dårlig at jeg ligger i fosterstilling i sofaen og ikke kan rikke meg en cm. Det gjør det vanskelig å skulle finne rett "dose".

Nå skal jeg jo bort på den nye DPSen på mandag og være der tre dager. Tror jeg skal klare meg frem til da. Så får vi se hva som skjer videre.