Hjemme

Dagen idag har bestått av pakking+ masse klemmer og lykkeønskninger. Etter nesten tre måneder innlagt skal jeg ikke tilbake. Jeg har riktignok vært på flere hjemmepermisjoner den siste tiden, men da har jeg alltid hatt åpen retur.

Det føles rart. Tror ikke helt det har gått opp for meg enda, men kjenner jeg begynner å bli litt småstressa. Nå skal jeg riktignok bare være hjemme en ukes tid før jeg skal være tre dager på den nye DPS-en. Men det blir jo ikke det samme. Helt ny plass, nye folk osv. Med tanke på at det var endel innkjøringstrøbbel de første ukene på den andre DPS-en ifh. til måltider og mat, så skjønner jeg ikke helt hvordan det skal gå nå når jeg bare skal ha tredagers opphold. De har jo fått et skriv om hvordan jeg har gjort ting så langt(kostplan osv) men det betyr ikke at overgangen blir problemfri. Håper virkelig det går bedre enn jeg frykter.

I den siste timen med DPS-legen idag fikk jeg kjempemasse skryt. Hun sa at de ALDRI hadde trodd i begynnelsen at det skulle gå så bra som det hadde gått. Faktisk var de veldig usikre og redd at det skulle bli problemer. Men jeg har tydeligvis motbevist alle forestillinger de har hatt!
Vi har vært gjennom mye, både av somatiske ting og psykiske ting. Det har vært tøft, no doubt!
Men jeg har virkelig gjennomført så og si hele veien. Hun sa hun var kjempeimponert og stolt over meg, og at det hadde vært veldig givende og spennende å få følge meg på veien.
Hun sa også at hun håpet å treffe på meg på den nye DPSen(hun skal visst jobbe der litt innimellom).

Vi snakket også litt om vekt og sånt. Hun sa at det kunne være at jeg etterhvert ville få menstruasjonen tilbake(til tross for undervekten). Det varierer jo når man mister den/får den tilbake, men med tanke på at jeg får i meg regelmessig med (nok) næring, så er det ikke umulig at jeg får den tilbake på en lavere vekt enn jeg har gjort før.Ikke sikkert det skjer med det første, men hun ville ihvertfall "advare" meg :P Gruer meg skikkelig til dagen det skjer. Har ikke hatt regelmessig menstruasjon på ca. tre år. På ene siden føles det å få menstruasjon som et "bevis" på at jeg er blitt feit, at jeg går i overskudd. Med andre ord er spiseforstyrrelsen veldig lite interessert i at det skal skje. Men på andre siden vil det å få menstruasjonen tilbake hjelpe VELDIG på benskjørheten min+at det er jo egentlig et friskt tegn.

På Modum må man gå opp 700 g.-2 kg ukentlig. Jeg fortalte legen at det er en av de tingene som får meg til å tvile på om Modum er rett for meg. Jeg er fullt klar over at jeg på sikt må ha som mål å gå opp til normalvekt om jeg skal bli helt frisk, men jeg føler likevel det ville vært bedre å ta det litt mer gradvis.
De siste månedene har jeg lagt på meg 4-5 kilo.
I mars var det HELT utenkelig å legge på seg noe, ihvertfall ikke mer enn maks 1-2 kilo. Men fordi jeg har fått såpass med tid på meg og det har gått gradvis, så har det gått likevel. Det høres kanskje ikke så mye ut, men i mitt hode var dette enormt mye. Om jeg feks hadde vært nødt til å gå opp så mye de første to ukene av oppholdet mitt, så hadde jeg aldri klart å fortsette/fullføre.
Derfor er jeg veldig skeptisk til å skulle gå opp kanskje to kilo hver eneste uke. Litt som de sier med de som skal ned i vekt, at jo fortere man går ned jo fortere går man som oftest opp igjen. Easy come, easy go.
Er redd det vil føre til en kraftig baksmell når jeg kommer hjem igjen. At hodet ikke klarer å følge kroppen.

Anyway. Før jeg gikk fikk jeg en god klem  av legen og masse lykkeønskninger.

Hun er så sinnsykt grei og flink! Jeg har vært utrolig heldig som har hatt muligheten til å snakke med henne så ofte og hun har hjulpet meg med så utrolig mye. Tror faktisk jeg har hatt flere samtaler med henne enn psykologen :P