Dette går ikke

De siste dagene har jeg igjen prøvd alt jeg kan for å høre på den lille fornuften som av og til dukker opp. Prøvd å finne en balanse mellom å ikke spise og overspising/oppkast. Det har gått dårlig.
Jeg har presset meg til det ytterste, spesielt idag... Sagt at jeg kan og SKAL få det til.
Men ikke fått til en eneste dag med måltider...Ikke fått til et eneste måltid heller for den saks skyld.

Har ikke hatt en eneste dag etter sommerleiren i begynnelsen av juli med faste måltider...Jeg har prøvd, det er det verste. Jeg har virkelig prøvd. Men feilet om igjen og om igjen. Jeg skjønner det ikke. Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å bare spise. Å putte maten i munnen, også være ferdig.

Pga mine forsøk på måltid osv. de siste dagene har vekten skutt i været, og det hjelper jo ikke akkurat så veldig...Selv om jeg er klar over at det er begrenset hvor mye (fett)vekt jeg kan ha lagt på meg på så kort tid, så klarer jeg likevel ikke takle at alt kommer på en gang.

Så nå er jeg utslitt etter å ha prøvd og presset og styrt de siste dagene...Noe som førte til totalt sammenbrudd tidligere ikveld. Det føles totalt nytteløst å prøve igjen og igjen når det er dette jeg sitter tilbake med.

For å ikke snakke om at jeg både har lest og hørt at jo mindre man spiser(og er underernært) jo mer opptatt blir man av mat og jo mer tvangstvanger får man osv...Og det stemmer virkelig ikke for meg. Det er motsatt. Jo mer mat jeg spiser, jo mer tenker jeg på mat og ingenting annet. Idag har jeg ikke klart å gjøre noe som helst fordi det har vært så kaotisk.
Når jeg ikke spiser derimot, da slipper jeg jo å forholde meg til mat generelt, og føler jeg plutselig kan klare å senke skuldrene. Da klarer jeg å utføre daglige gjøremål og tenke på hverdagslige ting.

Så hva i all verden skal jeg gjøre da? Nå har jeg null krefter igjen til å prøve å kjempe imot...men har det egentlig noe å si når jeg uansett bare mislykkes?

Jeg har rett og slett ikke ord som er tilstrekkelige for å forklare angsten og uroen i hodet og kroppen. Den er totalt altoppslukende og uutholdelig. Det presser sånn på fra alle kanter at det kjennes som om jeg når som helst kan sprenge i tusen biter.