tirsdag 6. september 2011

Drakamp

Jeg er så forvirret. Jeg aner ikke hva jeg vil. Blir dradd i alle retninger. Ansvarsgruppemøtet idag var forsåvidt greit. Fikk det skriftlig lagt frem hva de kan tilby meg. Poliklinisk behandling med sikte på å få til regelmessige måltider og vektoppgang. Jeg sa som sant er at det virker totalt uoppnåelig, en annen planet. Som å legge listen på 2 meter og vente at jeg skal klare å hoppe over.

Vi ble enige om å avvente litt med ting til jeg har fått svar fra Modum. Alle mener jo jeg skal gi Haukeland en ny sjanse, det merker jeg. Jeg føler jeg burde prøve, at det er dårlig gjort av meg å ikke prøve. Samtidig har jeg så liten tro på at det kommer til å fungere.

Det er egentlig bare en ting jeg vet. En ting jeg er helt sikker på. Og det er at jeg virkelig vil ha hjelp til å kvitte meg med bulimien. Jeg hater den. HATER.

Samtidig føler jeg ikke jeg kan gi opp det mer anorektiske. Jeg vil ikke gi det opp. Uten det vil jeg gå i tusen biter. Det føles som en overlevelsesstrategi som jeg for øyeblikket rett og slett ikke overlever uten.
For å ikke snakke om at jeg mener jeg virkelig ikke trenger mer fett på kroppen. Jeg kan være enig med at jeg hadde hatt godt av å få mer muskelmasse, og at dette også betyr at vekten vil gå litt opp.
Men jeg har fått inntrykk av at opplegget i stor grad går ut på at man skal spise og beholde mer+være i mindre aktivitet, og på denne måten gå opp i vekt(noe som vil føre til mer fett og ikke muskler?)
Dette byr meg sånn imot at jeg får sammenbrudd bare ved tanken.

Jeg har prøvd å forklare det ørten ganger; at jeg er livredd for hva som kan skje den dagen jeg står uten hele spiseforstyrrelsen. På bar bakke. Borderline. Når det tar over hjelper det lite med poliklinisk behandling. Jeg tenker med frykt tilbake på perioder hvor ting har vært helt ute av kontroll. Hvor det eneste som har stått i hodet er dødstanker. Hvor jeg forsvinner og borderline overskygger alt.

Jeg vil ikke ta den sjansen. Den er for stor.

Mitt eneste håp nå er at Modum skal ha et litt mer helhetlig behandlingstilbud. Til og med damen fra haukeland sa at de var flinkere på Modum å behandle folk med tileggsproblematikk enn de var på haukeland. Vi får se.

2 kommentarer:

  1. Krysser fingrene for at det ikke tar så sykt lang tid med svar fra Modum vesla. Prøv det hvertfall,så ser du det an derifra :)

    Klemmer

    SvarSlett
  2. Noen ganger må du nesten bare hoppe i det med begge beina, ikke gå å vente på at det skal bli sånn og sånn, eller at du skal bli klar for det, for det er noe som kommer underveis... Er bekymret for deg, håper bare du får hjelp du er villig til å ta i mot...

    SvarSlett