Kastet opp igjen igår kveld. Første gangen det skjer her På DPS'en. Hater at jeg har gått over den grensen. Nå er det på en måte ikke "trygt" her lengre. Jeg vet dette med magiske grenser og trygge områder osv. for det meste bare er forestillinger og illusjoner...Men likevel, når det først har skjedd en gang så klarer jeg ikke unngå å tenke at det lettere skjer igjen.
Prøver å tenke at det på en måte er bra at det har skjedd, for nå får jeg virkelig øvd meg på å komme meg på beina igjen. Og det er jo egentlig viktigere enn noe av det andre jeg gjør her; å ikke bare stå oppreist, men også klare å reise meg igjen.
Så fint om alle disse fornuftige og konstruktive tankene mine rundt dette kunne gjort seg gjeldende! Men de drukner i alt det andre.
Når bulimien tar over så blir jeg en helt annen person. Et monster. Jeg blir sint, slu og irritabel. Uansett hvor mye jeg planlegger eller hvor gode intensjoner jeg har når jeg er "meg selv", så forsvinner alt når jeg forsvinner inn i bulimi-modus. Jeg har så langt ikke funnet noe som hjelper når jeg først er komt dit.
Bulimien ler og elsker å ødelegge mest mulig. Det føles som sagt som om en annen person som tar over kroppen og tankene mine...
Å skrive at jeg tenker "sånn og sånn" i det moduset blir helt feil, for det føles jo ikke som meg i det hele tatt.
"Jeg" blir tverr, vil ikke ha hjelp, vil ødelegge meg selv mest mulig, vil spise og spy til jeg svimer av. Ofte får jeg enormt mye energi. Negativ energi. Energi til å løpe, til å rive meg selv i håret, hyle, klore opp hele kroppen. Lyver, stjeler, lurer, smigrer, kjører over alt og alle, sier de styggeste ting osv. Forandrer totalt personlighet.
Det er sykt. Helt sykt rett og slett.
Dette er jo ting jeg har slitt med FØR spiseforstyrrelsen også...Borderline.
Hvordan skal jeg finne teknikker eller ting som kan hjelpe meg når dette skje? Jeg aner ikke, jeg har spurt meg selv det spørsmålet tusenvis av ganger de siste 6-7 årene. Føler jeg har prøvd alt.
Er veldig deprimert og sliten nå. Selv om jeg kjemper meg gjennom dagene nå og får til å følge opplegget, så står jeg fremdeles helt forsvarsløs når disse anfallene kommer...Og det er jævlig demotiverende. Hva er vitsen med å kjempe, når jeg likevel mister kontrollen totalt når bulimi/borderline tar over?
Trenger virkelig noe positivt å holde på med noe. Distraherer meg med avislesing og puslespill; men skulle gjerne hatt et eller annet som gav meg litt motivasjon/inspirasjon også! Kanskje noe kreativt, men aner ikke hva det skulle vært...Trenger det sårt, føler håpløsheten sluker meg. Tar gjerne imot forslag :P
Det var en av grunnene til at jeg holdt ut å være oppkastfri på Modum, at det var en "oppkastfri" sone, at om jeg først kastet opp der, så var en terskel oversteget liksom, og faren for å gjøre det igjen ble større. Jeg gjorde det faktisk ikke før helt i slutten av oppholdet, da skjedde det to ganger. Men jeg håper du klarer å la det være framover, det ødelegger mer enn det ganger.
SvarSlettJeg leser mye, det er liksom det eneste jeg klarer å finne på, haha.
<3
Skjønner at du har det tøft, og jeg vet av erfaring at det er veldig vanskelig å dra seg opp av det destruktive humøret når man først har kommet dit. Selv har jeg brukt forskjellige avledningsmetoder for å distrahere meg litt med en gang jeg merker at jeg er på vei nedover. Noen av de er musikk, se trehundretusen episoder av en tv-serie, tegne, lese eller høre på lydbok, lage kollasjer og inspirasjonsvegger av gamle blader, rydde i klesskapet, plante potteplanter, lista er lang. Håper noen av forslagene fungerer fo deg! Jeg heier på deg! ;)
SvarSlett