Overnatting

Ikveld skal jeg overnatte hjemme. Reiser litt etter middag, sånn at jeg tar kveldsmaten hjemme.
Hadde egentlig sett frem til dette, men etter det som skjedde, gruer jeg meg veldig. Jeg har lurt på om jeg kanskje skulle droppe det. Var jo faktisk min ide i første omgang, så er ikke noe press herfra om at jeg må gjennomføre.
Samtidig så er jo fakta at det ikke er så mye mer de kan gjøre her ifh. til hjemme OM jeg skulle bli skikkelig dårlig igjen. Jeg håper jo virkelig ikke det skjer, men man vet aldri...Har uansett 1 sobril som "nød"-medisin+at jeg får meg med behovsmedisin(innsovningstablett) i tilegg til det vanlige.
Angsten gnager i meg og har gjort det siden igår. Men så lenge den holder seg på dette nivået, og ikke blir verre, så tror jeg at jeg skal klare meg.
Skal ihvertfall ha hunden min nede hos meg, så slipper jeg være helt aleine i natt.

I verste fall så er det jo alltids en mulighet å komme tilbake hit også...

Det blir to måltider hjemme. Kvelds og frokost. Havregrøt+div. tilbehør og frukt. En utfordring? Joda, det er en utfordring her, så det blir nok det hjemme også. Det vil nok friste ekstra mye å droppe måltidene, fordi det absolutt er den enkleste løsningen, men jeg må bare si til meg selv at det ikke er et alternativ. Ellers blir hovedutfordringene å distrahere meg selv etter måltidene+holde hviletiden.
Kommer også til å spise lunsj før jeg skal tilbake til avdelingen, men den har jeg planer om å spise på kjøpesenteret(salatbar) sammen med mamma. Tror ikke det blir SÅ stor utfordring, siden det er forholdsvis "trygg" mat+at jeg ikke er aleine. En annen viktig utfordring er å unngå stress så mye som overhode mulig. De siste dagene har jo virkelig bevist at jeg desverre ikke tåler så mye/er så sterk som jeg har trodd.

Imorgen er det ansvarsgruppemøte. Rart å tenke på at det er en hel måned siden sist! Samtidig godt å se at jeg i det minste ikke er SÅ dårlig nå som jeg var.
Er litt spent på hva de tenker fremover...Selv om det i første omgang var sagt at jeg ihvertfall fikk tre uker, så har jeg blitt forsikret om at de ikke kommer til å "plutselig" sende meg hjem.

I tilegg vil jeg mest sannsynlig bare være hjemme feks en ukes tid, før jeg kommer inn igjen her. Tror nok uansett ikke det blir snakk om utskriving denne uken.

Jeg har vært veldig ærlig om det meste hele tiden; bortsett fra en ting. Og det er dette med aktivitet. Selv om jeg har fotalt en god del(feks om fjellturen som ble altfor lang), så er det også en god del jeg har unnlatt å si. Feks har jeg trent på treningssenteret 3 ganger, tatt meg lengre turer/jogget, "trent" på rommet, gått av bussen før busstoppet for å gå ekstra mye osv-
Har liksom tenkt at jeg er ikke perfekt; at jeg har vært så flink på alle andre punkt, at jeg må få lov til å bevege meg litt ekstra uten å måtte rapportere om det hele tiden.
Men det at jeg ble så dårlig igjen skremte meg skikkelig. Igår og idag har jeg bare vært på to små, rolige turer.
Samtidig blir jeg så lei meg, for jeg trodde det gikk oppover.
Jeg trodde det kanskje kunne bli flere turer som fjellturen, at jeg kanskje kunne begynne å trene opp igjen kroppen i nærmeste fremtid osv.
Føler det håpet er litt knust nå; jeg vil jo gjerne og føler meg ikke i så verst form, men jeg er livredd for å bli så dårlig igjen! Føler alt blir galt uansett hva jeg gjør.

Det gjør så vondt å bare skulle spise og sitte i ro hele tiden. Det føles helt feil. Jeg føler meg så ubeskrivelig ekkel. Samtidig; om alternativet er å bli så dårlig som igår, så får jeg nesten bare heller holde ut å føle meg ekkel.

Menmen, wish me luck!