Helgen

Ja, hvor skal jeg begynne? Kaotisk, mildt sagt. Jeg har mest lyst å bare glemme den, men vet det kommer til å bli tema på samtalen med psykologen her etter lunsj.

Reiste hjem fredagskveld. Fredagen og lørdagen gikk ganske greit. Spiste frokosten og lunsjen hjemme på lørdag; resten av dagen surret jeg rundt og holdt meg opptatt(på senteret, div. butikker og på besøk til søsteren min). Hadde ikke "tid" til middag; jeg vet jo at jeg burde tatt meg tid, burde planlagt litt bedre. Fikk i meg litt mat, men det kvalifiserte vel ikke akkurat til å kalles middag. Synes likevel jeg klarte meg sånn noenlunde. Når jeg kom hjem spiste jeg kveldsmat som vanlig. Etterpå var jeg oppe hos mamma og pappa. Jeg badet og børstet hunden min...Var egentlig altfor sliten til det, men han så jo ikke ut så klarte ikke dy meg :P Brukte noen timer på det. Så tok vi en runde med quiz-spørsmål. Alt i alt forholdsvis vellykket dag
(om man ser vekk fra at det ble litt vel mye trasking og litt tullete midag :P)

Så kom søndagen---BLÆ. En skikkelig drittdag rett og slett. Hadde gledet meg til å gå på tivoli med lillebroren min, men når jeg kommer opp til mamma og pappa etter lunsj får jeg plutselig vite at han skal gå sammen med fetteren sin. Vet ikke helt hvorfor, men ble så lei meg at jeg følte meg helt knust. Har omtrent ikke sosialliv om dagene...Omtrent ikke venner eller noe som skjer. Så jeg hadde vel kanskje sett veldig frem til å tilbringe tid med broren min. Han er jo med den jevnaldrede fetteren sin så og si hver eneste dag; ikke så ofte bare meg og han får vært ilag liksom.
Uansett, jeg begynte å grine. Herlighet. Var nok generelt veldig sliten også, så kom dette litt på toppen.
Og da får jeg høre fra pappa; herlighet, slutt å være så selvmedlidende! Det finnes andre enn deg her i verden, ikke vær så utrolig egoistisk. Det er jo uansett mye gøyere for han å gå med fetteren sin..!

Jeg har slitt veldig med hat mot meg selv og tanker om at jeg er grusom; fortjener ingenting osv. i mange år...Det har blitt litt bedre; men når jeg får slengt sånne ting mot meg(og spesielt fra pappa; det betyr utrolig mye for meg hva han sier og mener)så treffer det et utrolig ømt punkt.
Jeg ble først sint på han,,,men det gikk fort over til sinne mot meg selv.

Egoist, du er en egoist. Drittunge. Sur. Griner for en liten filleting. Oppfører deg som en femåring. Voks opp! Det er jo din feil! Det er du som lar deg selv bli såret! Hvorfor er du så dum at du lar deg selv se frem til noe? Gjøre deg selv sårbar på den måten?! Nå får du betalt din idiot.

Dagen som allerede var litt tung, ble helt ødelagt. Prøvde virkelig å ikke la det gå innpå meg. Men hatet mot meg selv og trangen til å selvskade var sterkere enn på flere måneder. Jeg søkte tilflukt i sengen.

Vi hadde allerede planlagt at jeg skulle komme opp seinere og lage middag sammen med mamma i 4-tiden.  pappa ringte flere ganger, men jeg orket ikke ta telefonen. Da klokken nærmet seg 4 dro jeg meg opp. Men da viste det seg at de allerede hadde spist middag. Det var egentlig bare dråpen. Mamma og de vet jo hvor utrolig viktig det er å prøve å holde litt på rutinene i den fasen jeg er i nå. Slo meg helt vrang og tenkte vel egentlig bare kutte ut resten av måltidene den dagen. Fikk angstanfall og alt var bare kaos. De andre skulle på tur, så jeg ble med. Håpte at litt luft skulle hjelpe, at jeg kanskje skulle klare å lage meg litt mat etterpå. Men det ble bare krangling. Mamma hadde prøvd å si til pappa at det var viktig at vi holdt avtalene vi hadde rundt måltidene, men han ville heller spise tidligere og mente at det vart vel ikke SÅ nøye(dessuten hadde han jo prøvd å ringe meg for å gi beskjed...) De hadde visst kranglet om det. Men så ble det til at de spiste tidlig likevel.
Pappa fortalte meg dette og jeg ble egentlig så oppgitt at jeg bare gikk hjem igjen. Prøvde å finne frem til fornuften. Overtalte meg selv til å lage til mat...Noe som selvfølgelig bare var en stor tabbe. Jeg var ekstremt stresset og hadde masse angst. Så det ble spising og spying. For første gang på flere uker.

En dag hvor bare alt gikk galt rett og slett...Både små og store ting. Ble minnet på hvor utrolig lite jeg egentlig tåler.

Den eneste seieren var at jeg klarte å få i meg kveldsmat når jeg kom tilbake til avdelingen. La meg rett etterpå. Fant ut at jeg bare ville legge den dagen bak meg fortest mulig.

Idag begynte jeg med blanke ark. Så langt har jeg en grei dag. Veide meg idag; bittelitt ned, men såpass lite at det regnes som stabilt.

Her er forresten en sang som jeg har "funnet" tilbake til(hørte mye på den for noen år siden...)

Streetlight manifesto- A better place, a better time




So she wakes up

in time to break down
She left a note up on the dresser
and she's right on time
You don't know anything
right or wrong


I said I know
and she said so
I want to panic
but I've had it
so I go
you don't owe anything to anyone


But don't take your life
because it's all that you've got
you'd be better off just up and leaving
if you don't think they will stop


And when you wake up
everything is going to be fine
I guarantee that you wake up in a better place
in a better time
so you're tired of living
and you feel like you might give in
well don't
it's not your time




looking through the paper today
looking for a specific page
don't want to find her full name followed by dates
because when I left her alone
she made a sound, like a moan
"you're known by everyone for everything you've done"
fuck buying flowers for graves
I'd rather buy you a one way non-stop
to anywhere
find anyone
do anything
forget and start again, love
she said she won't go
and that's that
it hurts too much to stand by
you've got to stop and draw a line
and everyone here has to choose a side tonight
the moment of truth is haunting you
don't forget your family
regardless of what you choose to do
you can't decide
and they're all screaming "why won't you?"
I'll start the engine but I can't take this ride for you
I'll draw your bath and I'll load your gun
but I hope so bad that you'll bathe and hunt


Annie's tired of forgetting about today and always planning for tomorrow (tomorrow)
Annie says "The saddest day I came across was when I learned that life goes on without me" (without me)
Annie says "If everyone has someone else, then I ain't got nobody's love to save me" (save me)
Annie says "I think I'll pass away tonight, because it seems I'll never get it right if it's just me" (just me)
Annie says!


And when you wake up
everything is going to be fine
I guarantee that you wake up in a better place
and in a better time
so you're tired of living
and you feel like you might give in
well don't
it's not your time






Annie says she wouldn't mind if they never find a cure for all her problems (her problems)
Annie says as long as she has someone near to make it clear she does not need to solve them (solve them)
Annie says "oh, this loneliness is killing me it's filling me with anger and resentment (resentment)"
Annie says "I'm turning into someone that I never thought I'd have to be again"




And when you wake up

everything is going to be fine
I guarantee that you wake up in a better place
and in a better time
so you're tired of living
and you feel like you might give in
well don't
it's not your time


and even if it was
I wouldn't let you go
you could run run run run but I will follow close
someday you will say "that's it, that's all"
but I'll be waiting there with open arms to break your fall
I know that you think that you're on your own
but just know that I'm here
and I'll lead you home
if you let me
she said "forget me"
but I can't

<3