Middag

Kom akkurat tilbake fra samtale. Vi snakket endel om middag. Jeg har absolutt null positive assosiasjoner til dette måltidet. Det er vanskelig å sette fingeren på hva som gjør det så "farlig".
Det er nok en kombinasjon av lukten av varm mat og det at man gjerne blir mett på en annen måte enn etter andre måltider. Alt ved middagsmåltidene trigger bulimien. Fra begynnelse til slutt.
Bare etter å ha snakket om det, så sitter jeg nå med en klump i halsen. Angsten gjør at det presser på brystet og jeg føler meg tungpustet.

Psykologen lurte på om det hadde noe å si hva jeg spiste, eller om det var pga. kaloriene jeg blir stresset. Men nei, det er egentlig ikke det. Selvfølgelig er det noen ting jeg føler meg tryggere på enn andre, men middagen er og blir en plage uansett. Aller helst vil jeg bare kutte ut dette måltidet. Bytte det ut med næringsdrikk eller et eller annet som er lett å få i seg, men som er likevel er like mye næring i.
For middagen gir meg ingenting annet enn stress og angst.

Samtidig er det vel dette som kalles eksponeringsterapi? Utsette seg for det som gir en angst helt til angsten (forhåpentligvis) forsvinner? Det er ihvertfall det jeg sier til meg selv. At middag ikke er farlig og at jeg vil bli mer vandt til det etterhvert; og at jeg ihvertfall ikke blir vandt til det om jeg ikke øver!

Men det er vanskelig, for det skriker i hele meg; jeg vil jo ikke bli vandt til det! 

Er det virkelig verdt det? Jeg kan jo fint leve livet uten å spise et "klassisk" middagsmåltid hver dag?

Å velge næringsdrikk eller lignende istedenfor blir kanskje bare å utsette problemet? Jeg fortsetter å prøve-Samtidig har jeg også fått hentet ut noen næringsdrikker; sånn at jeg på dager hjemme med skyhøy angst har et alternativ. Det er viktig å presse seg selv litt, utfordre seg, men av og til må det være lov å ta i bruk litt hjelpemidler på veien.