Sjokk

Har snakket litt mer om det som skjedde når jeg ble innlagt/var på isolat. Legen mente det var sannsynlig at jeg hadde gått inn i sjokk...Og at det i sammen med at jeg var så sliten fysisk gjorde at jeg ble så mentalt forvirret. Litt ekkelt; for kombinasjonen av feber, sjokk/forvirring osv. som jeg opplevde er vanlige symptomer ifh til elektrolyttforstyrrelser og hjertesvikt. Når man går i sjokk så kan det føre til at man mister bevissheten/ender opp i koma.
Samtidig er det litt greit å få bekreftet at min opplevelse av situasjonen ikke var overdrevet. Jeg trodde jo jeg skulle dø, noe var veldig veldig galt. Jeg håper aldri jeg opplever noe så traumatisk igjen. Den verste dødsangsten som jeg har slitt med i ettertid har heldigvis sluppet taket mer og mer. Det hender at kveldene/nettene er veldig vanskelige enda, men langt fra sånn som det var de første ukene etter at jeg ble utskrevet.

Det dumme med dette er at spiseforstyrrelsen får lov til å styre mer og mer ettersom angsten slipper taket. En stund var jeg så redd at spiseforstyrrelsen kom helt i bakgrunnen, det eneste som betydde noe var å bli bedre. Vekt og kropp ble plutselig veldig uviktig. Men nå som jeg har fått hele opplevelsen litt på avstand så tar jeg meg selv i å gjøre mer og mer spiseforstyrrede ting igjen. Ting som jeg lovde aldri skulle gjenta seg om jeg bare overlevde.

Men det viktigste er vel at jeg prøver.

Det er forresten skikkelig fint påskevær idag! Pappa kommer med hunden min. Vi skal på fjelltur...Ikke akkurat et svært fjell, men blir jo litt begrensa når jeg har restriksjon på aktivitet:P Men tror uansett det blir kjekt å få seg ut litt :)