Meg og pappa hadde en skikkelig fin fjelltur! Men ifh. til aktivitsnivået mitt ble det en altfor lang tur. Jeg spurte en av de ansatte her om de visste om et lite fjell/en haug vi kunne gå opp på...Tenkte på sånn 15-20 minutters tur. Hun ene hadde et forslag, og forklarte hvor vi skulle kjøre/gå for å komme dit. Verken meg eller pappa hadde vært der før, så til mitt forsvar kan jeg jo si at ingen av oss ante hvor langt det kom til å bli :P Var jo faktisk hun som jobbet her som anbefalte oss den turen! Tok ca. 50 minutter opp og en halvtime ned igjen. Vi tok det ganske rolig; så tror absolutt turen gjorde mer godt enn vondt. Jeg ble ikke særlig sliten, og på toppen tok vi oss en god pause og nøyt den fantastiske utsikten! Herlig rett og slett. Godt å få komme seg litt vekk fra posten uten å oppleve at ting bare blir stress og utrygghet! En vellykket mini-permisjon.
Jeg spiste lunsj en times tid før pappa kom, og middag når jeg kom ned igjen, så det ble ikke noe særlig rot med måltidene. Det hjalp nok litt på.

Vet jeg klager fælt; men jeg er så utrolig sliten av å være så mett! Blir stappmett av omtrent alle måltidene(kanskje utenom kveldsen). Første uken var det spesielt hardt, men så gikk det litt bedre...Det var til og med noen måltider hvor jeg nesten følte meg mer sulten etterpå. Men nå har det blitt skikkelig hardt igjen...Skjønner virkelig ikke logikken? Spiser jo så og si akkurat den samme maten, og til samme tid. Likevel har jeg vært stappmett etter hvert måltid de siste dagene. Ganske likt som første uken, hvor jeg gikk med magevondt, oppblåshet og metthet omtrent hele tiden. Når det endelig går over litt, så er det på tide med nytt måltid! Som sagt naturlig at det var sånn i begynnelsen, men hvorfor er det sånn nå?

En annen merkelig ting er at jeg ikke klarer å kjenne varme når jeg spiser/drikker. Jeg har hele tiden puttet maten både to og tre ganger i mikroen og irritert meg over at den er så dårlig, og at maten aldri blir skikkelig varm. Igår til middagen synes jeg også maten var blitt kald, men plutselig oppdaget jeg at jeg hadde brent meg skikkelig i munnen. Gjorde kjempevondt etterpå, men merket ingenting når det skjedde. Etter det har jeg måtte kjenne med hånda på maten før jeg spiser; flere ganger har det faktisk vært kokvarmt når jeg synes det er lunkent/kaldt. Idag når vi drakk kaffi på fjellet, så lurte jeg på om det var noe galt med termosen til pappa; kaffien var jo lunken/kald! Pappa skjønte ikke hva jeg snakket om; kaffien er jo så varm at jeg nesten brenner meg, for å ikke snakke om at det ryker av den!
Jeg har jo merket at jeg bruker veldig mye krydder uten at det smaker så mye, men dette med kulde/varme synes jeg er et enda merkeligere fenomen? Tror jeg må spørre legen når hun kommer på tirsdag.

Sliter også fremdeles veldig med hetetokter; utrolig frustrerende!

Men alt i alt kan jeg vel oppsummere med at det har vært en ganske fin dag :P Fra spiseforstyrrelsens synspunkt har den vært grusom...Men sånn må det vel bare være når jeg motarbeider den konstant med å proppe i meg mat.
De timene på tur gjorde ihvertfall veldig godt, så jeg prøver å tenke at det kan bli flere sånne om jeg bare er flink og fortsetter å presse i meg all maten :P
Ikke en kjempestor trøst når det står på som verst, men det hjelper nå litt.

Viktig å minne seg selv på!