1 døgn!

Selv om det bare er snakk om 1 døgn oppkastfri, så er jeg nesten litt imponert over meg selv. Jeg har vært nødt til å lage både kake og muffins til selskap i helgen, og har hatt triggere rundt meg mesteparten av dagen...Bulimien har mast hull i hodet på meg; bare gjør det, bare litt til, bare en gang til! Det har vært en slitsom kamp...derfor synes jeg nesten det er litt utrolig at jeg akkurat idag har klart min første dag uten oppkast på flere uker! Jeg trodde dagen var i boks isted, at jeg kunne slippe ned skuldrene litt...men plutselig fikk jeg en "gylden mulighet" til å spise og spy. Jeg hadde ikke så lyst, nå var jo nesten dagen omme, ville ikke ødelegge den sånn helt på slutten...samtidig var det like før jeg grep sjansen; rett og slett fordi jeg vet hvor angstfylt kvelden/natten potensielt KAN bli, at jeg nesten heller ville bruke tiden på å spise/spy enn å risikere all den angsten.
Men jeg snudde; tvingte meg selv til å gi slipp på "muligheten". Nå er jeg trygt i leiligheten min; uten noen triggere. Jeg føler på en viss grad av mestringfølelse; om jeg klarer å stå imot bulimien på en så ekstremt triggende og tung dag som idag; så kan jeg klare alt! Samtidig er jeg livredd for at natten skal bli et helvete, og at jeg kommer til å angre...Men jeg må jo nesten bare prøve :) Om jeg aldri prøver vil jeg aldri få vite det...Forhåpentligvis får jeg en OK natt; som kan gi med enda mer mestring og en følelse av at dette faktisk er noe jeg KAN få til. Jeg klare meg uten bulimien, jeg trenger ikke la den få holde meg fanget.