..

I klørene på bulimien igjen. Intenst jævlig som alltid. Jo mer jeg spiser og spyr jo mer hater jeg meg selv.
Var på VOP igår. De var ikke akkurat imponert av at jeg hadde trappet ned medisin/sluttet og begynt på ny på egenhånd. Men jeg sa det som det var; at jeg følte ting umulig kunne bli noe jævligere uansett.
De var nødt til å diskutere det litt seg imellom, har ny avtale på fredag...Håper å få vite litt mer da, kanskje en innleggelse? Håper vel egentlig på det, for dette går virkelig ikke lengre. De gangene jeg klarer å gå litt tilbake, se på situasjonen fra utsiden/objektivt blir jeg skremt. Det er helt sykt å tenke på hvilken belastning kroppen min har vært under nesten konstant de to siste årene. Skjønner nesten ikke hvordan det går an at jeg fremdeles står oppreist.