Angst er ikke for pyser

Angst kan være grusomt. Tenk å kunne ha en tilværelse uten angst! Det må være drømmen. Det er såklart normalt å være nervøs, redd og urolig innimellom; men den typen lammende angst jeg snakker om skulle jeg gjerne vært foruten. Må bare håpe og tro at det er mulig.
JEG ER IKKE DØMT TIL EN FREMTID FYLT MED DEPRESJON, ANGST, SPISEPORBLER OSV. SELV OM DET KANSKJE FØLES SÅNN AKKURAT NÅ.
Må repetere det for meg selv sånn ca hvert annet minutt. Magen ble bare verre og verre igår. Det begynte på ene siden og spredde seg utover hele magen og bak i ryggen. Klarte knapt å gå. Likevel fikk jeg i meg kveldsmaten. Det er sinnsykt tøft gjort av meg...Men likevel kjenner jeg ikke på noe som helst mestring. Jeg synes jeg fortjener litt mestringsfølelse nå jeg! Det som skjedde var at jeg såklart fikk enda vondere+at jeg ble kvalm. Noe som igjen utløste enda mer angst fordi det minnet meg på døgnene på sykehuset hvor jeg var akutt kvalm hele tiden. Tenk om jeg blir så dårlig igjen, tenk om jeg blir så dårlig igjen!
Det var det som gikk igjen i hodet mitt. Kjente jeg holdt på å gå inn i panikkmodus i hele går kveld. For å ikke snakke om at jeg var utrolig trøtt og lysten på å sove fordi det har blitt liten søvn siden jeg kom hit.

Merker til og med jeg får angst bare av å skrive om det nå, kjenner det presser for brystet. Det er jo tross alt ikke mer enn noen uker siden jeg kom hjem fra sykehuset, så det er kanskje ikke så rart. Jeg har jo komt LANGT ifh. til de første dagene hjemme når jeg ikke turte være alene et sekund...Da var hvert minutt en pine og jeg måtte hele tiden si til meg selv at det går over for å ikke få panikkanfall.

Sånn sett går det jo faktisk bedre! Angsten lammer meg ikke hele dagen(er verst om kvelden/natten). Det viser jo at det er mulig at ting kan gå fremover. Jeg kunne bare ønske jeg hadde hatt enda mer folk rundt meg som var enda flinkere å minne meg på det; merker jeg trenger all støtte jeg kan få.

Når det er sagt så fikk jeg faktisk sove i natt. Tok de faste kveldsmedisinene mine, og så tok jeg en sobril litt seinere. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre angående sobrilen. De her vet ikke at jeg har det med meg og jeg vegrer meg for å si det fordi jeg er redd de skal nekte meg å ta dem eller tro at jeg er avhengig. Fakta er at jeg ikke har tydd til dem en eneste gang når jeg har vært her(bortsett fra igår) jeg har stått i all angsten og har planer om å fortsette å gjøre det mest mulig. Samtidig har jeg sagt til meg selv at om angsten er ekstrem og jeg feks ikke får sove to netter på rad, så er det greit at jeg tar 1 sobril.
Med andre ord tok jeg det ikke første natten(selv om jeg ikke fikk sove) og skal heller ikke ta det ikveld. Nå har jeg fått en natts søvn; og da skal jeg klare en dårlig natt. Men håper og satser jo på at det blir en grei natt uansett.

Imorgen er det veiing. Første veiingen her. Målet er at jeg ikke skal ha gått ned siden jeg veide meg på VOP sist torsdag. Jeg grugleder meg. Aner virkelig ikke hva jeg kan forvente meg. Den spiseforstyrrede delen mener at jeg sikkert har lagt på meg minst 5-6 kilo; men det vet jeg jo at realistisk sett er høyst usannsynlig. Fornuften og følelsene vingler litt. Tenker kanskje jeg har gått opp en kilo eller to...Prøver å forberede meg på det. Samtidig er jeg også litt redd for å ha gått ned? Jeg tror ikke jeg har det, men synes som sagt det er nesten umulig å se/kjenne. Jeg blir glad om jeg har gått ned; samtidig som jeg virkelig ikke vil ned; for jeg vet jo at det bare gjør den lange veien til å bli bedre enda lengre. Dessuten vil jeg virkelig ikke at det feks blir enda mindre aktivitet på meg(ikke at det kan bli så mye mindre men :P) VELDIG ambivalent med andre ord. Sånn om jeg oppsummerer alle de forskjellige tankene så er vel konklusjonen at jeg mest sannsynlig er noenlunde stabil? Kjenner ikke noe merkbart på klærene osv. Men så har jeg ikke så mye tettsittende klær med meg heller.

Det får gå som det går?

Må bare prøve å tenke her og nå. Har mer enn nok med å takle det.
Imorgen har jeg massasjetime og håper så inderlig at det er greit at jeg reiser og tar den! Massasje er herlig+at hun massasjedamen er fantastisk å snakke med. Hun har hjulpet meg mer enn hun aner. Kanskje greit om jeg har gått opp litt i vekt, kanskje det gjør at jeg får "lov" til å ta timen.
Men NOK nå om det :P Er på tide med kveldsmat! Jippi :)