Energi og sol!

Sov dårlig inatt og, så var mildt sagt vanskelig å dra seg opp idag! Etter frokosten og hviletiden gikk jeg å la meg igjen...Sovnet nesten med en gang! Hvor typisk er ikke det at man kan ligge nesten en hel natt uten å få sove, mens på dagtid/når man skal noe DA sovner man plutselig? Når det er sagt så er det første gangen jeg legger meg nedpå på dagtid siden jeg kom hit(til tross for dårlig nattesøvn)og jeg klarte å få meg opp igjen etter en halvtimes tid...Planen var at jeg eventuelt kunne legge meg nedpå en liten stund i ettermiddag og; istedenfor å sove en hel time på formiddagen.

Det er skikkelig fint vær idag, helt herlig! Siden jeg ikke fikk gått meg noen tur før lunsj, så ble det en liten tur etter lunsj og en liten tur på butikken nå isted(etter middagen+hviletid). "Problemet" nå er at jeg føler meg så full av energi! Kombinasjonen av det+fint vær gav meg skikkelig trang til å ta en skikkelig fjelltur eller kanskje jogge litt. Ikke fra et spiseforstyrret synspunkt(ihvertfall ikke hovedsaklig), men rett og slett fordi det hadde vært herlig og jeg hadde LYST. Så kommer jo spiseforstyrrelsen i tilegg; det er vel kanskje den som gjør at det føles uutholdelig å ikke skulle kunne ta den turen. Får masse tanker om at når jeg har så mye energi så er det jo faktisk kroppen sin måte å si at den VIL og har behov for å bevege seg!
Dette er det jo sikkert litt sannhet i, men spiseforstyrrelsen vet jo å utnytte seg av de positive tingene også...For selv om kroppen min/psyken kanskje kunne hatt gått av en liten fjelltur akkurat nå, så betyr det jo ikke at jeg MÅ eller er nødt til å gjøre det(sånn som spiseforstyrrelsen sier).

Jeg skal innrømme at jeg ikke klarte å bare sette meg ned. Det ble litt dansing til musikk på rommet. Litt ulovlig kanskje; men jeg er ikke perfekt. Dessuten fikk det meg til å smile...Det var ikke tvangsmessig, det føltes bare godt. Men kanskje jeg burde vært enda flinkere til å ikke la meg selv få lov til sånne ting når jeg har restriksjoner på aktivitet? Jeg vet ikke helt jeg.

Ellers så hadde vi evalueringsmøte idag. Ble enige om å fortsette med samme planen en uke til...Det var snakk om å kanskje øke litt på maten, og eventuelt også øke litt i aktivitet, men så kom vi frem til at det var greiest å bli litt tryggere på opplegget vi allerede har før vi forandrer på ting. Jeg var litt delt...Ville jo ha mer aktivitet; og egentlig kunne jeg tenkt meg litt mer proteinrik mat også..Føler jeg får i meg litt lite protein og fett sånn som det er nå for å være helt ærlig. Men virket som alternativet om vi skulle øke besto i å spise mer potet/pasta/ris til middag, og det var jeg veldig lite interessert i. Både fra spiseforstyrrelsens side og min side egentlig. Jeg er fullt klar over at jeg blir nødt til å spise mer av dette på Modum. Men den tid, den sorg. Nå må vi finne en balanse mellom hva jeg kan klare hjemme på egenhånd og hva Modum-planen går ut på.

Til middagen idag fant jeg ut at det kanskje hadde vært en ide å veie kjøttmengden. Så langt har jeg bare gått etter 1/3 tallerken grønnsaker og 1/3 kjøtt...På planen har det stått 200 g kjøtt, og jeg har tatt sånn ca. det jeg har trodd var 200. Men når vi veide det jeg hadde tatt idag viste deg seg at det bare var 100 g. og at jeg skulle ha dobbelt så mye(!) Det kom litt uventa for å si det sånn. Så jeg har nok kanskje tatt litt for lite kjøtt til middag disse dagene. Det føltes ihvertfall mye idag, men det gikk forsåvidt greit.

Jeg tenker fremdeles med gru på hva som kommer til å skje når jeg skal hjem, men en god del av tiden klarer jeg presse det utav synsfeltet. Klarer faktisk kjenne på litt positivitet! Måltidene trigger fremdeles veldig, og jeg har en intens trang til at magen skal slutte å være oppblåst og "svær". Skulle så gjerne bare hatt en dag med tom, flat mage.
Samtidig føler jeg at jeg klarer å se litt mer enn bare spiseforstyrrelsen! Jeg har feks tenkt endel på at jeg har lyst å komme igang med noe skolegreier eller fag igjen snart. I tilegg ser jeg frem til ting...Det har jeg i stor grad ikke fått til i det siste. Men sånn som idag ser jeg frem til mye gøy på TV! På søndag skal jeg på kino+mamma og de kommer med hunden min på besøk...Og neste helg er det stor bursdagsfeiring for søsteren min! Det å klare å glede seg litt til disse tingene og ikke bare føle at ALT er kaos og spiseforstyrrelse, det er egentlig utrolig godt!

Alt det andre. Det at jeg føler at jeg hadde gått på trynet på sånn ca. 20 minutter om jeg hadde reist hjem, det tror jeg egentlig jeg bare skal prøve å la være å tenke så mye på akkurat nå.