Steg for steg

Den fysiske formen er mye bedre. Har gått flere turer idag. Synes også den verste angsten har dempet seg litt. Jeg sliter veldig med søvnen, så når jeg våknet etter ca. 3 timers søvn idag tidlig var jeg skikkelig dårlig. Kjempekvalm og uvel. Fikk litt småpanikk og tenkte at nå blir jeg dårlig igjen. Men jeg fikk sjanglet meg ut i bilen+tatt med meg en yoghurt som jeg fikk i meg mens mamma kjørte. Det hjalp på kvalmen.

Første delen av møtet med de fra DPS-en var jeg virkelig ikke tilstede. Var rett og slett så trøtt at jeg så dobbelt og måtte ta meg skikkelig sammen for å holde meg våken. Fortvilende med tanke på hvor viktig dette møtet var! Lurte en stund på om vi kom til å måtte ha enda et nytt møte...Heldigvis, etter sånn en halvtime, så klarte jeg få meg utav dvalen. Vi fikk diskutert litt angående innleggelsen. At det er viktig med skikkelige regler og rammer når det kommer til mat og aktivitet. Skal ha nytt møte med kontakten min på VOP imorgen for å lage kostplanen til oppholdet...Den vil nok bestå av en blanding av det jeg har spist hjemme de siste dagene og den planen jeg må forholde meg til på Modum.
Iforhold til aktivitet så snakket de om at det kanskje var bedre å heller ta det litt rolig i begynnelsen, sånn første uken, for så å heller øke aktiviteten om alt går greit med maten. Jeg så poenget deres, og foreslo derfor at jeg første uken kunne ha 2x15 minutters tur for dagen. Synes dette var ekstremt lite jeg da; men fikk beskjed om at det var for MYE? O_o Jeg sa at det ikke var snakk om å jogge i 15 minutter, men å kunne ta seg en rusletur med noen fra personalet...Tenker det er veldig begrenset hva man forbrenner på et kvarters gåtur; om det er det de er bekymret for. Å kunne få litt frisk luft og bevege seg er utrolig viktig både for angsten og depresjonen; for å ikke snakke om fordøyelsen!
Tenker ta det opp igjen imorgen, kanskje jeg må si litt klarere ifra.

Formen er jo som sagt mye bedre. Jeg tror ikke jeg har spist så mye/regelmessig uten å kompensere på kanskje 2 år. En uke oppkastfri sånn btw. Så langt har det vært en jobb å få i seg maten. Hovedsaklig fordi jeg har fått sterk angst og det hadde vært så utrolig mye enklere å bare la være. Men jeg har spist og det har gått noenlunde greit. Idag har jeg derimot fått kjempe litt mot det bulimiske igjen og det skremmer meg skikkelig. En enorm trang til å spise/spy, samtidig som det er det siste i verden JEG vil. Jeg er livredd for at det skal skje, har mareritt om det om natten.. Håper aldri jeg kommer til å spise og spy igjen, men er livredd for at det skal skje.
Anyhooow. Jeg har fått i meg maten. Jeg har spist karbohydrater, fett og protein. 4-5 måltider daglig. 
Når jeg først er komt igang er det ikke så vanskelig egentlig. Det som er verst er hva hvert eneste måltid gjør med meg. De trigger så enormt. Hvert måltid føles som om de skal ende i overspising og det skremmer. Utallige ganger før har det skremt meg til å ikke spise/spise veldig lite, og jeg kjenner det frister veldig nå også. Vil ikke ta sjansen på å miste kontrollen.

Etter møtet idag måtte jeg plutselig veie meg. Ble litt satt ut for å si det mildt! For å klare å fortsette å spise har jeg holdt meg langt unna vekten, men nå hadde jeg ikke noe valg. Hadde jo både spist frokost og drukket ganske mye og følte meg generelt ikke forberedt nok(og at jeg sikkert hadde lagt på meg 10 kilo). Men så viste det seg at jeg ikke hadde lagt på meg så ekstremt...Jeg har riktignok veid noen kilo mindre, men det var en lettelse å se at vekten ikke hadde løpt helt løpsk.

Samtidig som jeg irriterer meg over at det bryr meg så mye.

Innleggelsen blir forresten over helgen...Usikker hvor lenge, men ihvertfall 14 dager.

Og sånn tilslutt; jeg skal til frisøren imorgen :O Det sier litt at jeg jeg orker det...I bulimirusen jeg har vært i store deler siste årene så har sånne ting blitt glemt helt. Men det blir forhåpentligvis kjekt med ny frisyre :)

Herlighet for et rotete innlegg dette ble!:P