..

Har ikke tid til å skrive sånn egentlig(kveldsmat skulle vært for en halvtime:P)
Ville bare gi en liten oppdatering. Det har egentlig skjedd ganske mye de siste dagene...Dagen idag har vært STRESS, men ettermiddag/kvelden(så langt) har vært ganske fin.
Igår fikk jeg vite at bestekameraten til pappa(og venn av familien)er død. Det var tungt. Aller mest fordi jeg tenker på hvor sårt det er for pappa...Men også mye fordi både onkelen min(som døde for 1,5 år siden) og han her var kanskje de to personene som jeg har følt har skjønt min situasjon...selv om vi er komplett forskjellige, både i alder og alt sånn; så har vi liksom hatt til felles mye av de psykiske utfordringene. Men nå er begge de to døde. De to som på en måte "hjalp" pappa til å skjønne meg bedre...De han følte han kunne snakke med om meg når han følte han kom til kort...Merker jeg fikk tanker som; er det meg neste gang? Min tur til å forsvinne? Veldig dødsangst. Men det roet seg litt...Fikk grått skikkelig og snakket litt med noen her. Skulle gjerne vært med mamma og pappa. Skrev en melding til pappa om at det var leit at jeg var glad i han osv...Fikk svar tilbake at ; ja, det var veldig leit, men at det var godt for han(kameraten) å få dø...
Fy søren. Joda, han har slitt ekstra mye de siste to årene...Men likevel, det må være tøft for pappa...Samtidig skjønner jeg hva han mener når han skrev det.  Han var kanskje for ødelagt og utslitt. Kanskje han endelig kan få hvile i fred.