Helg

Plutselig var det helg igjen. Helg betyr utfordringer. Sist helg gikk det for det meste ut på at det var forandring i måltidsrytmen+at mange spiste sein frokost(inkludert meg). De fleste hoppet over lunsjen fordi de spiste sein frokost, noe som jeg synes var sånn passe kjipt siden jeg var nødt til å proppe i meg lunsjen anyway.

Denne helgen blir det litt andre utfordringer. Hele dagen imorgen blir egentlig en lang utfordring. Først skal vi på kinarestaurant på dagen, og så er det åpent hus på ettermiddag/kveld. Med andre ord blir jeg nødt til å bytte om på måltidene(lunsj blir til middag på restaurant, og så spiser jeg lunsjen seinere når jeg vanligvis ville hatt middag)+at det blir ukjent mat...og at jeg ikke har tryggheten som er på avdelingen. Håper det skal gå tålelig greit, og at jeg klarer å kose meg litt også. Har uansett planer om å komme meg tilbake til kveldsmat her på avdelingen, sånn at ihvertfall noe er trygt og kjent.

Vekten igår viste det samme som sist gang. Noe som egentlig var ganske greit, fordi jeg føler jeg klarer slappe litt mer av ifh. til kostlisten. At den ikke gjør at jeg suser opp i vekt sånn som jeg fryktet. Var litt småspent på hva som kom til å skje på evalueringsmøte idag, om det kom til å bli sånn at de mente jeg måtte øke og gå opp i vekt eller noe. Men TAKK OG LOV, endelig noen som har forstått! De sa de hadde pratet litt sammen(psykiateren, legen, psykologen og sykepleierne) og kommet frem til at jeg hadde vært kjempeflink så langt og at hovedfokuset skulle være på å holde måltidene, mengden og hviletiden. Vekten skal så klart ikke gå ned, og jeg skal veie meg en gang i uken fortsatt for å følge med, men jeg er så utrolig lettet fordi de er enige i å flytte fokuset vekk fra vekten! At vi heller skal ha som målsetting at jeg skal bli sterkere fysisk, og at jeg skal fortsette med å få i meg tilstrekkelig med næring uten å kompensere. Jeg har vært redd for at de skal tro at ting har vært lett bare fordi jeg har klart å følge 99% av planen. Men heldigvis har de sett og skjønt hvor mye energi og hard jobbing det har tatt meg; og hvor viktig det er å holde fokuset på det jeg har oppnådd(istedenfor å bare snakke om vekt og økning osv).
Er faktisk 3 uker siden jeg kastet opp. Sinnsykt egentlig. Jeg føler jo meg fremdeles som en bulimiker. Selv om ikke trangen til å overspise er like konstant og sterk nå som den har vært før, så overrasker det meg likevel hvordan det plutselig fremdeles kommer over meg. Sånn som etter middagen idag. Jeg var kjempemett, men fikk plutselig akutt trang til å spise/spy...Av en eller annen grunn hadde de glemt å låse kjøleskapet(som alltid skal være låst)+at jeg satt helt aleine i stuen/kjøkkenet. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg har en helt syk trang etter hvitost. Det er helt merkelig. Så det endte med at jeg tok x antall skiver hvitost og spiste. Du kan tro jeg skammet meg stort etterpå...Men jeg klarte heldigvis å stoppe opp, snu fokus. Få meg utav situasjonen uten at det gikk helt galt. Første tanken var jo å kaste opp, tanke nummer to var å kutte ut kveldsmaten. Men kastet ikke opp, og nå skal snart kveldsmaten inntas etter planen.