ME

Nå starter snart det "normale" livet igjen. Blir rart å reise hjem for godt! Samtidig er det egentlig greit å være ferdig. Det jeg sliter mest med, som virkelig dreper motivasjonen, er alle de somatiske plagene mine. Det har ikke blitt bedre til tross for at jeg spiser, sover og generelt har det bedre enn jeg har hatt det på årevis. Om noe har det nesten blitt verre. Tok MR av ryggen min for noen uker siden, og bortsett fra litt dehydrerte skiver som var lett forhøyede(ifølge legen her vil en hvilken som helst 40åring ha dette, uten at man har plager fordet om) var alt greit. Det høres kanskje positivt ut at det ikke var noe alvorlig galt, men jeg blir så innmari fortvilet! Hvordan kan jeg få svar om alt er i orden i magen og alt er i orden med ryggen når jeg sliter så ekstremt som jeg gjør? Føler meg nesten som en hypokonder! Samtidig vet jeg jo at jeg virkelig ikke er det. Har en ganske høy smerteterskel og når jeg har det vondt, så har jeg virkelig vondt.
Legen begynte jo (såklart) å snakke om at det sikkert var pga. psykiske ting, men jeg klarer ikke helt se den heller. Såklart henger psyke og kropp sammen, men at at psyken er utløsende faktor tror jeg ingenting på. Jeg har det faktisk bedre psykisk nå enn jeg har hatt det på lang lang tid, likevel fungerer jeg ikke fordi jeg er så utslitt. ME ble også nevnt. At det kanskje er noe jeg bør bli utredet for, og jo mer jeg tenker på det, jo mer logisk virker det. Har fått høre at det gjerne er pga. spiseforstyrrelsen osv. at jeg har hatt alle problemene som jeg har hatt, men nå er jeg nesten normalvektig og problemene er minst like store!
Siden jeg ble akutt dårlig ifjor har de fysiske plagene blitt 10 x verre. Bare å gå fra rommet mitt og opp til legens kontor idag føltes som å bestige en fjelltopp.Føler meg nesten som en gammel dame.

Noen av plagene:

* aldri uthvilt uansett hvor mye/lite jeg sover
* konstant følelse av å være sliten/småsyk...må liksom presse meg til ALT..null energi...føles som jeg har løpt maraton selv om jeg ikke nødvendigvis har gjort noe spesielt
* verking i hele kroppen
* rygg som ikke tåler noe som helst...sengeliggende i perioder pga. all smerten
* mage som ikke fungerer...(hatt diare de to siste dagene feks)
* sår som aldri gror(til tross for at alle blodprøver osv. er fine)
* hyppig vannlating...må gjerne på do en gang hver halvtime gjennom hele dagen...noen ganger oftere..på natten kanskje 3-4 ganger, men i dårlige perioder har jeg våknet hver time om natten
* ekstremt høye b12-verdier som legen ikke kan forklare
* feberfølelse selv om jeg har normal(og noen ganger lav) temperatur
* (sil)blør neseblod daglig

Var i Oslo fra fredag til lørdag og på lørdag fikk jeg besøk. Mange som har spurt meg om jeg har hatt det kjekt i helga, men jeg har ikke klart å svare. Har vært så esktremt sliten at jeg bare har gått i overlevelsesmodus. Søndagskveld lå jeg i sengen og gråt fordi jeg var så sliten. Igår og idag har vært utrolige tunge dager, føles som om noen har kjørt over meg med en traktor. Bare å stå/sitte tar på liksom.

Som sagt er det vanskelig å skulle holde på motivasjonen når den fysiske helsen ikke bedrer seg! Ikke så lett å skulle spise osv. om jeg ikke orker å gjøre noe annet enn å ligge i senga...Jeg gjør jo ikke det heller(ligger i senga hele tiden altså), jeg presser meg hele tiden. Er nødt til det om jeg skal få gjort noe som helst. Før har jeg kjent litt på den følelsen i forbindelse med at jeg har vært deprimert, at jeg bare vil holde senga og at alt er et ork. Men det er likevel annerledes nå; jeg føler meg ikke deprimert, jeg vil ikke ligge i senga egentlig, men jeg er så jævlig utslitt at jeg nesten ikke har noe valg. Føles utrolig kjipt rett og slett.

Jeg gjør jo alt jeg "skal". Alt som skal være bra for en "normal" person. Spiser skikkelig og NOK+ trener hensiktsmessig(hovedsaklig styrketrening+litt turer)+ sover bedre enn på årevis. Når jeg da likevel er så dårlig som jeg er, så tenker jeg at en utredning ifh. til ME kan være lurt...Ikke fordi det løser problemene vedå få enda en diagnose, men fordi det da er enklere å vite HVA man bør gjøre. Har man ME bør man feks være mer forsiktig med trening enn en "normal" person.