Jeg var hjemme for første gang på fem uker i helgen som var. Det gikk overraskende greit! Under pårørendeoppholdet var ting veldig vanskelige. Spesielt på onsdagen og torsdagen følte jeg meg skikkelig ustabil og veldig usikker på om jeg burde reise hjem på perm. Fredagen var litt bedre og hjemreisen gikk ganske bra. Vi spiste til og med middag på Peppes! De var utrolig greie der; lagde en egen (kjempestor!)salat til meg med ting jeg tålte(var ingenting på den vanlige menyen jeg kunne ha :P)
Resten av helgen gikk i ett. Var knapt i leiligheten min. Spiste et par måltider+sov der om natten. Ellers var jeg hos mamma og pappa/reiste litt rundt. Frykten var at det skulle bli bulimisk kaos, det ble det ikke. Jeg fikk i meg ganske tilnærmet likt den maten jeg spiser her på Modum. Det mest utfordrende var nok til familiemiddagen på søndag. Pappa hadde lagd hjortegryte. Vanskelig å vite hvor mye jeg skulle ta for at det skulle være nok når alt var blandet ilag og jeg ikke kunne tenke tallerken-modellen(1/3 kjøtt/protein, 1/3 ris/potet etc og 1/3 grønnsaker). Tok nå såpass at det fylte opp tallerken noenlunde. Følte likevel at jeg kanskje tok litt lite ifh. til kostplanen med tanke på at tallerkene hjemme nok var litt mindre enn de vi har her. Samtidig spiste ALLE(utenom pappa)betydelig mindre enn meg og det føltes ikke så lett. Vi har jo fått innprenta her at det vi spiser er normale porsjoner, men hvor 'normalt' er det egentlig når ingen andre spiser så mye? Er det alle de andre som spiser for lite?
Følte på den samme frustrasjonen noen timer seinere. Vi reiste på tur og jeg hadde med meg salaten og brødskivene som står på kostlisten. De andre hadde med seg litt frukt og det var det. Ungene fikk hver sin liten sjokolade, men ellers spiste de andre bare litt frukt og drakk kaffi. Ikke alle som ville ha det en gang...Mamma hadde med noen skiver sånn i tilfelle, men ingen som ville ha.
Er fremdeles mett etter middagen. Liker ikke! Vil ikke ha.
osv.
Hadde lyst til å hyle at jeg er faen meg mett jeg også! Hvorfor skal det bare være jeg som har behov for å spise et måltid når de andre tydeligvis klarer seg fint uten? Føles ikke så veldig normalt når man er alene om å gjøre noe.
Men jeg spiste nå det jeg skulle.
Kom tilbake hit mandags kveld. Veide meg på tirsdags morgen og hadde bare gått opp noen hundre gram. Men jeg er faktisk fornøyd med det. Med tanke på den utrolig tøffe pårørendeuka og første hjemmehelg, så er jeg bare glad for at jeg har klart å gå opp noe i det hele tatt. Det kunne fort gått veldig galt.
Det er rart å tenke på at vi bare har en uke igjen her av første opphold. At jeg snart skal hjem i to måneder. Jeg gruer meg såklart, men har også begynt å glede meg sånn smått. Jeg kan kjenne på litt positiv spenning og det føles veldig bra!
torsdag 27. september 2012
torsdag 20. september 2012
Utfordrende dager
Hadde nok ikke forberedt meg helt på at det kom til å bli så vanskelig å ha pårørende her som det har blitt. Det har rett og slett vært en skikkelig påkjenning. Modum har på en måte blitt vår trygge plass; litt som en boble...Man har fått en avstand fra alt hjemme. Så plutselig blir man "invadert" av alt og alle.
Det er rart hvordan jeg har glemt konfliktene og stresset hjemme mens jeg har vært her. Eller glemt det har jeg ikke, men heller glemt hvor mye det har pleid å være.
Det har blitt VELDIG tydelig de siste dagene. Jeg har nok ikke sett det så tydelig når jeg har vært hjemme. Da har jeg vært så vandt til å leve i en ganske så konstant kaos-tilstand.
Når jeg nå har klart å få styr på spisingen og også funnet mer roen, så blir det en ekstrem kontrast når jeg blir møtt med alt kaoset hjemmefra så brått.
Det føles nesten som om noen har slått på en bryter. Jeg har følt mer trang til å overspise/sulte meg/løpe etc. siden de pårørende kom enn jeg har hatt på mange uker(ja, nesten siden jeg kom når jeg tenker meg om).
Jeg har til tider følt en intens kvalme og som om halsen snurper seg sammen. Det sier litt om hvor sterkt følelsene setter seg i kroppen...Og hvor stort behovet da plutselig blir for spiseforstyrrelses-symptomene igjen. Det har gjort at jeg gruer meg skikkelig til å reise hjem. Tenker at det beste hadde vært å være her i helgen og ikke reise på permisjon. Men jeg er nesten nødt til å reise.
En helg skal jeg alltids klare.
Det er tanken på at jeg skal HJEM-hjem om bare to uker som virkelig skremmer meg.
Jeg er helt utslitt både psykisk og fysisk. Kunne nok skrevet flere sider om dagen idag og gårsdagen. Mye frustrasjon! Men jeg er litt for sliten til å greie ut om det akkurat nå.
Det som er positivt og som forsåvidt reddet en ellers grusom dag, var turen meg og pappa tok etter at programmet for dagen var ferdig. Vi reiste til kobolt-gruvene som ligger noen minutter herfra. Vi var de eneste der, så vi fikk guiden helt for oss selv!:P Gikk 40 meter under bakken eller noe sånt. Det var overraskende gøy, kjempeinteressant faktisk! Er så utrolig glad for at vi tok den turen.
Det er rart hvordan jeg har glemt konfliktene og stresset hjemme mens jeg har vært her. Eller glemt det har jeg ikke, men heller glemt hvor mye det har pleid å være.
Det har blitt VELDIG tydelig de siste dagene. Jeg har nok ikke sett det så tydelig når jeg har vært hjemme. Da har jeg vært så vandt til å leve i en ganske så konstant kaos-tilstand.
Når jeg nå har klart å få styr på spisingen og også funnet mer roen, så blir det en ekstrem kontrast når jeg blir møtt med alt kaoset hjemmefra så brått.
Det føles nesten som om noen har slått på en bryter. Jeg har følt mer trang til å overspise/sulte meg/løpe etc. siden de pårørende kom enn jeg har hatt på mange uker(ja, nesten siden jeg kom når jeg tenker meg om).
Jeg har til tider følt en intens kvalme og som om halsen snurper seg sammen. Det sier litt om hvor sterkt følelsene setter seg i kroppen...Og hvor stort behovet da plutselig blir for spiseforstyrrelses-symptomene igjen. Det har gjort at jeg gruer meg skikkelig til å reise hjem. Tenker at det beste hadde vært å være her i helgen og ikke reise på permisjon. Men jeg er nesten nødt til å reise.
En helg skal jeg alltids klare.
Det er tanken på at jeg skal HJEM-hjem om bare to uker som virkelig skremmer meg.
Jeg er helt utslitt både psykisk og fysisk. Kunne nok skrevet flere sider om dagen idag og gårsdagen. Mye frustrasjon! Men jeg er litt for sliten til å greie ut om det akkurat nå.
Det som er positivt og som forsåvidt reddet en ellers grusom dag, var turen meg og pappa tok etter at programmet for dagen var ferdig. Vi reiste til kobolt-gruvene som ligger noen minutter herfra. Vi var de eneste der, så vi fikk guiden helt for oss selv!:P Gikk 40 meter under bakken eller noe sånt. Det var overraskende gøy, kjempeinteressant faktisk! Er så utrolig glad for at vi tok den turen.
tirsdag 18. september 2012
Pårørende og permisjon!
Ikveld kommer mamma og pappa ned her for å delta på pårørendeopphold. Blir kjekt å se dem igjen, har tross alt vært her en måned allerede. Men aller mest spent er jeg på opplegget vi skal ha; hvor mye vi kommer til å få utav det osv. Vi er ferdig på fredag etter lunsj og da blir jeg med hjem på permisjon. Blir første gangen jeg er hjemme på nesten fem uker(og første gang jeg er borte mer enn en natt fra Modum!)
Mye som skjer de neste dagene med andre ord. Har sykt vondt i ryggen, så jeg krysser fingre og tær for at den skal bli litt bedre så jeg klarer å delta på alt.
Mye som skjer de neste dagene med andre ord. Har sykt vondt i ryggen, så jeg krysser fingre og tær for at den skal bli litt bedre så jeg klarer å delta på alt.
søndag 16. september 2012
Middag
 |
| litt mer enn halvveis i måltidet |
Måtte jo nesten ha et bildebevis på at jeg har vært på restaurant! :P
Oslo
Sitter på bussen fra Oslo nå. Sovet på hotell en natt. Det har gått både bra og dårlig egentlig. Ryggen min klikket helt igår, det var helt grusomt. Jeg brukte flere timer på å få meg tilbake til hotellet. Måtte ta pauser hele tiden, hvert skritt var seriøst smertehelvette. Følte mest for å legge meg ned og gråte.
Det ble med andre ord lite shopping(generelt lite av alt jeg hadde planer om) og mildt sagt ikke så koselig som jeg håpte det skulle bli. I tillegg brukte jeg evigheter på å finne noe jeg kunne spise til kvelds...Hadde ikke trodd det skulle være så vanskelig å finne gluten og laktosefri mat.
Men når det er sagt, så har det gått ganske bra med maten! Jeg spiste frokost på Modum før jeg reiste, og smørte niste som jeg spiste på bussen. Når jeg kom til Oslo spiste jeg på restaurant! Skikkelig uvandt, tror aldri jeg har spist "skikkelig" mat på restaurant. Var litt begrenset med utvalg pga. alle tingene jeg ikke tåler, men endte til slutt opp med å bestille omelett m.skinke+2 glutenfri skiver og salat som tilbehør(som jeg tok balsamicoeddik på!:P) Ble litt satt ut når de kom med maten, omeletten var svær, dekket ihvertfall halve tallerken(som også var svær!) omtrent! Men det gikk fint. Ja, jeg koste meg nesten litt! Hadde med meg litt lesestoff og tok meg god tid. Spurte til og med om påfyll med salat xP
Litt senere kjøpte jeg meg litt frukt og en chai latte.
Endte opp med å kjøpe salat på McDonalds til kvelds. Betalte 69 kr. for en elendig salat. Skikkelig slapp isbergsalat, litt paprika og agurk+ noen biter med ekstremt tørr kyllingfilet. Irriterende! Siden det var såpass lite mat i den kjøpte jeg meg en pakke med nøtter og tørket frukt i tilegg.
Så drakk jeg en næringsdrikk rett før jeg la meg.
Mye som ikke gikk etter planen, men synes jeg var flink å improvisere jeg!
Hotellrommet var kjempelite! Aldri sett et så lite hotellrom før. Men det var fint/nytt, og det var rent(og det er forsåvidt det viktigste!) Hadde skjedd en feil med bestillingen, for jeg skulle egentlig hatt dobbeltrom da men. Sengen var kjempegod, så jeg har sovet ganske godt. Bortsett fra at jeg hadde mareritt om at noen kom inn, så måtte bort å sjekke at døren var låst flere ganger iløpet av natten...Kanskje ikke så rart med tanke på at det plutselig kom inn en dame tidligere på kvelden(rengjøringspersonal eller noe sånt)
Og det skjedde igjen idag. Uten å banke på eller noe som helst. Heldigvis var jeg på badet begge gangene. Hadde hun komt inn fem sekunder før hadde jeg stått der kliss naken liksom; så jeg ble litt irritert!
Hadde det bare skjedd en gang er det ikke sikkert jeg hadde tatt det opp, men siden det gjentok seg, så gav jeg beskjed når jeg skulle sjekke ut om at dette var jeg virkelig ikke fornøyd med!:P Lov å forlange litt når man har betalt for å bo på hotell :P
Frokostbuffeten på hotellet var egentlig ikke så verst. De hadde greit med utvalg(brød, pålegg, frokostblanding+litt varmretter-eggerøre, pølser osv) Problemet var at ALT var enten gluten eller laktose i. De hadde ingen alternativer jeg kunne ha omtrent. Ble mye frem og tilbake, for jeg måtte jo spørre for hver eneste ting omtrent(sto ikke ingrediensliste)og han som jobbet der snakket bare engelsk. Heldigvis fant han tilslutt en pose med frossent glutenfritt brød på lageret. Så det ble brød med masse pålegg, egg,frukt og te(de hadde ikke soyamelk eller laktosefri melk heller)...Det kostet egentlig 69 kr å smøre seg lunsj, men jeg puttet bare et par smurte skiver+litt frukt diskré ned i en pose jeg hadde med :P
Tok meg gooood tid med frokosten, og etterpå tok jeg meg en lang dusj, før jeg sjekket ut. Så dagen idag har vært ganske fin, litt mer avslappende enn gårsdagen!
Lurte en liten stund på om jeg bare skulle spise middag i Oslo idag også, men fant ut at det var like greit å reise tilbake til Modum. Der venter det tross alt gratis mat på meg :P
Det ble med andre ord lite shopping(generelt lite av alt jeg hadde planer om) og mildt sagt ikke så koselig som jeg håpte det skulle bli. I tillegg brukte jeg evigheter på å finne noe jeg kunne spise til kvelds...Hadde ikke trodd det skulle være så vanskelig å finne gluten og laktosefri mat.
Men når det er sagt, så har det gått ganske bra med maten! Jeg spiste frokost på Modum før jeg reiste, og smørte niste som jeg spiste på bussen. Når jeg kom til Oslo spiste jeg på restaurant! Skikkelig uvandt, tror aldri jeg har spist "skikkelig" mat på restaurant. Var litt begrenset med utvalg pga. alle tingene jeg ikke tåler, men endte til slutt opp med å bestille omelett m.skinke+2 glutenfri skiver og salat som tilbehør(som jeg tok balsamicoeddik på!:P) Ble litt satt ut når de kom med maten, omeletten var svær, dekket ihvertfall halve tallerken(som også var svær!) omtrent! Men det gikk fint. Ja, jeg koste meg nesten litt! Hadde med meg litt lesestoff og tok meg god tid. Spurte til og med om påfyll med salat xP
Litt senere kjøpte jeg meg litt frukt og en chai latte.
Endte opp med å kjøpe salat på McDonalds til kvelds. Betalte 69 kr. for en elendig salat. Skikkelig slapp isbergsalat, litt paprika og agurk+ noen biter med ekstremt tørr kyllingfilet. Irriterende! Siden det var såpass lite mat i den kjøpte jeg meg en pakke med nøtter og tørket frukt i tilegg.
Så drakk jeg en næringsdrikk rett før jeg la meg.
Mye som ikke gikk etter planen, men synes jeg var flink å improvisere jeg!
Hotellrommet var kjempelite! Aldri sett et så lite hotellrom før. Men det var fint/nytt, og det var rent(og det er forsåvidt det viktigste!) Hadde skjedd en feil med bestillingen, for jeg skulle egentlig hatt dobbeltrom da men. Sengen var kjempegod, så jeg har sovet ganske godt. Bortsett fra at jeg hadde mareritt om at noen kom inn, så måtte bort å sjekke at døren var låst flere ganger iløpet av natten...Kanskje ikke så rart med tanke på at det plutselig kom inn en dame tidligere på kvelden(rengjøringspersonal eller noe sånt)
Og det skjedde igjen idag. Uten å banke på eller noe som helst. Heldigvis var jeg på badet begge gangene. Hadde hun komt inn fem sekunder før hadde jeg stått der kliss naken liksom; så jeg ble litt irritert!
Hadde det bare skjedd en gang er det ikke sikkert jeg hadde tatt det opp, men siden det gjentok seg, så gav jeg beskjed når jeg skulle sjekke ut om at dette var jeg virkelig ikke fornøyd med!:P Lov å forlange litt når man har betalt for å bo på hotell :P
Frokostbuffeten på hotellet var egentlig ikke så verst. De hadde greit med utvalg(brød, pålegg, frokostblanding+litt varmretter-eggerøre, pølser osv) Problemet var at ALT var enten gluten eller laktose i. De hadde ingen alternativer jeg kunne ha omtrent. Ble mye frem og tilbake, for jeg måtte jo spørre for hver eneste ting omtrent(sto ikke ingrediensliste)og han som jobbet der snakket bare engelsk. Heldigvis fant han tilslutt en pose med frossent glutenfritt brød på lageret. Så det ble brød med masse pålegg, egg,frukt og te(de hadde ikke soyamelk eller laktosefri melk heller)...Det kostet egentlig 69 kr å smøre seg lunsj, men jeg puttet bare et par smurte skiver+litt frukt diskré ned i en pose jeg hadde med :P
Tok meg gooood tid med frokosten, og etterpå tok jeg meg en lang dusj, før jeg sjekket ut. Så dagen idag har vært ganske fin, litt mer avslappende enn gårsdagen!
Lurte en liten stund på om jeg bare skulle spise middag i Oslo idag også, men fant ut at det var like greit å reise tilbake til Modum. Der venter det tross alt gratis mat på meg :P
tirsdag 11. september 2012
mandag 10. september 2012
1,5 kilo opp
Jeg har faktisk ikke tenkt på veiingen i det hele tatt i helgen. De andre gangene har jeg forberedt meg litt mentalt ved å se for meg hvor mye jeg har gått opp og prøvd å vende meg til et nytt tall. Denne gangen hadde jeg ikke en gang tenkt på hva vekten ville komme til å vise, eller det faktum at jeg kanskje kunne komme til å krysse en grense som jeg knapt har vært over de to siste årene.
Det har egentlig ikke vært bevisst. Jeg har rett og slett bare ikke tenkt på det?
Gjort ganske mye i helgen. Tok meg en liten utflukt på lørdagen. Rotet meg helt bort og fikk egentlig ikke ordnet noe av det jeg skulle. Ble totalt kaos og masse stress. Men det positive var at jeg mestret og fikk nye erfaringer ifh. til maten.
Ikke bare gikk det greit med lunsjen(hadde smurt niste som jeg hadde med) men jeg fikk også kjøpt og spist middag.
Måtte ta alt på sparken fordi jeg mista bussen og ikke nådde middagen på Modum. Plutselig måtte jeg få tak i mat som jeg tåler(uten gluten, laktose, løk og div. andre ting), som kunne spises på bussen hjem og som var nok ernæringsmessig.
Mega-utfordring med andre ord(som jeg ikke var forberedt på!)
Fikk kjøpt meg salat med ost, skinke og egg. Forsåvidt noe jeg kunne funnet på å kjøpe hjemme også, men den store forskjellen var at jeg i tilegg ba om å få to glutenfrie skiver ved siden av+om jeg kunne få skikkelig smør(hun kom nemlig med lett-margarin!) og ekstra dressing!
Føltes helt merkelig å skulle spørre ekstra om alle de tingene jeg før har gjort alt for unngå.
For å ikke snakke om at det må ha sett litt komisk ut der jeg satt på bussen og prøvde å smøre (steinhardt!) smør på skivene med plastkniv!
Men fikk mye skryt for det av de andre når jeg kom tilbake, så kan innrømme at jeg følte meg ganske stolt! Hadde vært mye enklere å bare kjøpe salaten og kutte ut alt det andre liksom.
Fint å kjenne på litt mestring! Har sånn halvveis bestemt meg for å ta permisjon neste helg siden lørdagen på egenhånd gikk såpass greit matmessig. Det var utrolig godt å kunne kjøpe seg en avis og spise i FRED OG RO. Gud, så jeg savner det innimellom.
Jeg har altså gått opp 1,5 kilo siste uken. Mer enn dobbelt så mye som det ukentlige vektkravet. Jeg visste jeg hadde gått opp, har faktisk fått større muskler i armene allerede(!)Tipper jeg er blitt en cm eller to bredere rundt overarmene. Målet er jo vektoppgang, det er jo det jeg jobber mot.
Men det betyr ikke at det er lett!
En stor del av meg(spiseforstyrrelsen)protesterer vilt. Det føles på en måte feil å skulle gi opp alt det jeg har "jobbet" for? Plutselig skal jeg gjøre det motsatte.
Det er ikke så mye det å gå opp i vekt/bli større rent utseendemessig som er verst, det er mest følelsen av at jeg taper kontroll. At jeg gir slipp på det eneste jeg egentlig har fått til/ oppnådd de siste årene. Å frivillig skulle putte i seg maten som jeg vet vil gjøre meg større. Det føles FEIL rett og slett. Samtidig vet jeg jo at det er det eneste rette om jeg skal bli frisk.
Jeg er nødt til å fortsette den veien jeg har begynt på. Jeg kan ikke snu, for å snu innebærer å risikere å bli like dårlig som jeg var i mars, og det er det ikke verdt. Ingenting er verdt det.
Det har egentlig ikke vært bevisst. Jeg har rett og slett bare ikke tenkt på det?
Gjort ganske mye i helgen. Tok meg en liten utflukt på lørdagen. Rotet meg helt bort og fikk egentlig ikke ordnet noe av det jeg skulle. Ble totalt kaos og masse stress. Men det positive var at jeg mestret og fikk nye erfaringer ifh. til maten.
Ikke bare gikk det greit med lunsjen(hadde smurt niste som jeg hadde med) men jeg fikk også kjøpt og spist middag.
Måtte ta alt på sparken fordi jeg mista bussen og ikke nådde middagen på Modum. Plutselig måtte jeg få tak i mat som jeg tåler(uten gluten, laktose, løk og div. andre ting), som kunne spises på bussen hjem og som var nok ernæringsmessig.
Mega-utfordring med andre ord(som jeg ikke var forberedt på!)
Fikk kjøpt meg salat med ost, skinke og egg. Forsåvidt noe jeg kunne funnet på å kjøpe hjemme også, men den store forskjellen var at jeg i tilegg ba om å få to glutenfrie skiver ved siden av+om jeg kunne få skikkelig smør(hun kom nemlig med lett-margarin!) og ekstra dressing!
Føltes helt merkelig å skulle spørre ekstra om alle de tingene jeg før har gjort alt for unngå.
For å ikke snakke om at det må ha sett litt komisk ut der jeg satt på bussen og prøvde å smøre (steinhardt!) smør på skivene med plastkniv!
Men fikk mye skryt for det av de andre når jeg kom tilbake, så kan innrømme at jeg følte meg ganske stolt! Hadde vært mye enklere å bare kjøpe salaten og kutte ut alt det andre liksom.
Fint å kjenne på litt mestring! Har sånn halvveis bestemt meg for å ta permisjon neste helg siden lørdagen på egenhånd gikk såpass greit matmessig. Det var utrolig godt å kunne kjøpe seg en avis og spise i FRED OG RO. Gud, så jeg savner det innimellom.
Jeg har altså gått opp 1,5 kilo siste uken. Mer enn dobbelt så mye som det ukentlige vektkravet. Jeg visste jeg hadde gått opp, har faktisk fått større muskler i armene allerede(!)Tipper jeg er blitt en cm eller to bredere rundt overarmene. Målet er jo vektoppgang, det er jo det jeg jobber mot.
Men det betyr ikke at det er lett!
En stor del av meg(spiseforstyrrelsen)protesterer vilt. Det føles på en måte feil å skulle gi opp alt det jeg har "jobbet" for? Plutselig skal jeg gjøre det motsatte.
Det er ikke så mye det å gå opp i vekt/bli større rent utseendemessig som er verst, det er mest følelsen av at jeg taper kontroll. At jeg gir slipp på det eneste jeg egentlig har fått til/ oppnådd de siste årene. Å frivillig skulle putte i seg maten som jeg vet vil gjøre meg større. Det føles FEIL rett og slett. Samtidig vet jeg jo at det er det eneste rette om jeg skal bli frisk.
Jeg er nødt til å fortsette den veien jeg har begynt på. Jeg kan ikke snu, for å snu innebærer å risikere å bli like dårlig som jeg var i mars, og det er det ikke verdt. Ingenting er verdt det.
torsdag 6. september 2012
Blitt syk
Ja, jeg er jo strengt tatt kronisk syk hele tiden, men nå har jeg visst blitt "vanlig" syk også. Det kom egentlig veldig plutselig. En halvtimes tid før middagen var det som om noen slo av en bryter og jeg falt helt sammen. Klarte knapt stå oppreist og måtte bare finne sengen. Klarte å få meg inn til måltidet, men var kvalm og uvel og følte meg rar i hodet. I tillegg var jeg ekstremt varm( noe som i og for seg ikke er så uvanlig for meg, pleier få hetetokter utover ettermiddagen/kvelden; har vel mye sammenheng med reernæring osv å gjøre). Men vanligvis sitter denne varmen i kroppen(igår gikk jeg ute seint på kvelden i bare singletten og trodde jeg skulle renne vekk; det var 13 grader!), og ikke i hodet på en måte.
Idag kokte hodet mitt rett og slett.
Klarte på en eller annen måte å få i meg all middagen. Var fast bestemt på å klare å sitte ut hele ettermøtet også(som varer en halvtime), men når vi var kommet omtrent halvveis kjente jeg at det ikke gikk et sekund mer. Jeg klarte tilslutt ikke holde hodet skikkelig oppe og det føltes som om jeg kom til å besvime når som helst.
Fikk mumlet noe om at nå går jeg i bakken. Trengte vel nesten ikke sagt noe heller, for ifølge de andre var jeg likbleik og så jeg helt segneferdig ut. En fra personalet måtte støtte meg inn på rommet og bort til sengen. Målte temperaturen for en times tid siden og den viste 37 c(noe som faktisk er feber for min del som pleier å ligge mellom 35,5- 36 c.)
Trodde det gikk litt bedre istad, men så fort jeg reiste meg opp holdt jeg på å gå i bakken igjen. Nå føles det som om jeg har fått mer feber, men vi ble enig om å se det litt an utover kvelden, om jeg blir verre.
Håper på det motsatte, at jeg blir litt bedre sånn at jeg kan klare å få i meg kveldsmaten.
Maten er fremdeles kjempevanskelig; så på den måten vil jeg jo helst slippe å spise! Samtidig vil jeg jo få det til og er bestemt på å gjøre mitt beste, motarbeide spiseforstyrrelsens ville protester, vet det er den eneste måten å bli frisk på...; "tvangsforing" og autopilot må rett og slett til nå en periode...nettopp derfor er det kjipt når sånne ting som idag stikker kjepper i hjulene, ting man har null kontroll over selv.
Idag kokte hodet mitt rett og slett.
Klarte på en eller annen måte å få i meg all middagen. Var fast bestemt på å klare å sitte ut hele ettermøtet også(som varer en halvtime), men når vi var kommet omtrent halvveis kjente jeg at det ikke gikk et sekund mer. Jeg klarte tilslutt ikke holde hodet skikkelig oppe og det føltes som om jeg kom til å besvime når som helst.
Fikk mumlet noe om at nå går jeg i bakken. Trengte vel nesten ikke sagt noe heller, for ifølge de andre var jeg likbleik og så jeg helt segneferdig ut. En fra personalet måtte støtte meg inn på rommet og bort til sengen. Målte temperaturen for en times tid siden og den viste 37 c(noe som faktisk er feber for min del som pleier å ligge mellom 35,5- 36 c.)
Trodde det gikk litt bedre istad, men så fort jeg reiste meg opp holdt jeg på å gå i bakken igjen. Nå føles det som om jeg har fått mer feber, men vi ble enig om å se det litt an utover kvelden, om jeg blir verre.
Håper på det motsatte, at jeg blir litt bedre sånn at jeg kan klare å få i meg kveldsmaten.
Maten er fremdeles kjempevanskelig; så på den måten vil jeg jo helst slippe å spise! Samtidig vil jeg jo få det til og er bestemt på å gjøre mitt beste, motarbeide spiseforstyrrelsens ville protester, vet det er den eneste måten å bli frisk på...; "tvangsforing" og autopilot må rett og slett til nå en periode...nettopp derfor er det kjipt når sånne ting som idag stikker kjepper i hjulene, ting man har null kontroll over selv.
mandag 3. september 2012
900 gram opp
Og jeg er egentlig sånn passe fornøyd med det. Med tanke på hvor dårlig jeg har vært, så er det ganske bra. Det er riktignok ikke 2 kilo, men jeg håper at de ser at innsatsen min har vært 100%. Hadde det ikke vært for at jeg gikk ned sist, så har jeg jo faktisk klart det ukentlige kravet(700 gram) med god margin.
Det skal tas opp i teammøte imorgen, så får jeg sikkert en tilbakemelding etterpå.
Har vært til fysioterapeut idag pga. ryggen.( eller han er ikke ansatt her som fysioterapeut, men har vært det tidligere, så han hadde kompetanse på området)
Håpet er at de verste ryggplagene mine skal forsvinne etterhvert som jeg går opp i vekt og blir sterkere.
Men det kommer til å ta en stund, så jeg trenger noe som kan lindre smertene i mellomtiden. Jeg prøver å ta minst mulig smertestillende(står på paralgin forte), men samtidig har jeg KONSTANT vondt, så det er utrolig slitsomt. Tabletter er jo effektivt, men ikke spesielt bra i store doser(spesielt ikke når jeg allerede har veldig høye leverprøver!)
Derfor hadde jeg et ønske om å finne alternativ smertelindring. Ikke helt sikker hvilket tilbud jeg kommer til å få, men de har et eget behandlingssted/kurbad ikke så langt herfra, så håper jeg kan få komme til hos fysioterapeut der. Legen skulle ihvertfall sjekke ut mulighetene.
Det skal tas opp i teammøte imorgen, så får jeg sikkert en tilbakemelding etterpå.
Har vært til fysioterapeut idag pga. ryggen.( eller han er ikke ansatt her som fysioterapeut, men har vært det tidligere, så han hadde kompetanse på området)
Håpet er at de verste ryggplagene mine skal forsvinne etterhvert som jeg går opp i vekt og blir sterkere.
Men det kommer til å ta en stund, så jeg trenger noe som kan lindre smertene i mellomtiden. Jeg prøver å ta minst mulig smertestillende(står på paralgin forte), men samtidig har jeg KONSTANT vondt, så det er utrolig slitsomt. Tabletter er jo effektivt, men ikke spesielt bra i store doser(spesielt ikke når jeg allerede har veldig høye leverprøver!)
Derfor hadde jeg et ønske om å finne alternativ smertelindring. Ikke helt sikker hvilket tilbud jeg kommer til å få, men de har et eget behandlingssted/kurbad ikke så langt herfra, så håper jeg kan få komme til hos fysioterapeut der. Legen skulle ihvertfall sjekke ut mulighetene.
søndag 2. september 2012
Veiing igjen
Imorgen. Kravet er opp minst 2 kilo pga. den lille nedgangen sist.
Merker på kroppen at jeg har begynt å legge på meg, ikke store forskjeller kanskje, men det føles sånn likevel. Sist mandag følte jeg jo også at jeg hadde lagt på meg, men da var det mer det at jeg tenkte at det var UMULIG å ikke legge på seg av den svære kostlista; ikke det at jeg egentlig kunne se/merker at jeg hadde lagt på meg.
Nå merker jeg det som sagt. Men hvor mye det er snakk om er ikke så lett å si, så jeg er litt spent.
Ifh. til maten går det litt lettere. Jeg er ikke like kvalm/har like vondt som jeg hadde. Men fy som den magen plager med enda! Jo lengre utover dagen vi kommer(og jo flere måltid som er inntatt) jo mer oppblåst blir magen. På kvelden er den en jævla ballong; og ikke akkurat en liten en!
Så våkner jeg om morningen og må løpe på do. Etterpå kan jeg faktisk puste og magen føles OK, men bare frem til første måltid; da er det på an igjen.
Håper det blir bedre, men tør ikke å forvente noe som helst.
Den siste uken har jeg vært ganske så bortreist. Fjern og distansert. På en annen planet.
Føler jeg har komt litt tilbake iløpet av helgen; noe som forsåvidt er bra, men på samme tid har jeg følt meg mer deprimert de siste dagene. Kjent på håpløshet og følelsen av at ingenting betyr noe.
Liker det ikke.
Men ny uke, nye muligheter! Håper (såklart) på vektoppgang imorgen så jeg slipper å øke på kosten, samtidig som jeg føler meg feitfeitfeitfeit og ikke vil opp noe som helst. Den fantastiske ambivalensen.
Men opp skal jeg nå uansett!
Merker på kroppen at jeg har begynt å legge på meg, ikke store forskjeller kanskje, men det føles sånn likevel. Sist mandag følte jeg jo også at jeg hadde lagt på meg, men da var det mer det at jeg tenkte at det var UMULIG å ikke legge på seg av den svære kostlista; ikke det at jeg egentlig kunne se/merker at jeg hadde lagt på meg.
Nå merker jeg det som sagt. Men hvor mye det er snakk om er ikke så lett å si, så jeg er litt spent.
Ifh. til maten går det litt lettere. Jeg er ikke like kvalm/har like vondt som jeg hadde. Men fy som den magen plager med enda! Jo lengre utover dagen vi kommer(og jo flere måltid som er inntatt) jo mer oppblåst blir magen. På kvelden er den en jævla ballong; og ikke akkurat en liten en!
Så våkner jeg om morningen og må løpe på do. Etterpå kan jeg faktisk puste og magen føles OK, men bare frem til første måltid; da er det på an igjen.
Håper det blir bedre, men tør ikke å forvente noe som helst.
Den siste uken har jeg vært ganske så bortreist. Fjern og distansert. På en annen planet.
Føler jeg har komt litt tilbake iløpet av helgen; noe som forsåvidt er bra, men på samme tid har jeg følt meg mer deprimert de siste dagene. Kjent på håpløshet og følelsen av at ingenting betyr noe.
Liker det ikke.
Men ny uke, nye muligheter! Håper (såklart) på vektoppgang imorgen så jeg slipper å øke på kosten, samtidig som jeg føler meg feitfeitfeitfeit og ikke vil opp noe som helst. Den fantastiske ambivalensen.
Men opp skal jeg nå uansett!
Abonner på:
Innlegg (Atom)