...

Story of my life atm:P

 Jeg har prøvd å finne ord flere ganger, men har ikke klart å skrive så mye. Møtet jeg hadde på VOP igår gikk ikke så verst. Følte vi kom oss litt fremover ifh. til de andre møtene; gikk ikke derfra med tanker om døden og håpløshet(som jeg har gjort de andre gangene). Det var ikke noen psykiater med denne gangen, bare sykepleieren. Jeg har følt VELDIG på at jeg ikke har den støtten og det nettverket jeg føler jeg trenger...Det har vært som om vi har befunnet oss på to forskjellige planeter. Hun var ikke enig der da, hun mente de var der og de kunne gi meg all den støtten jeg trenger. Jeg hørte jo hva hun sa og jeg tror på henne når hun sier de vil hjelpe meg, men jeg synes likevel det er vanskelig å se hvordan de konkret skal støtte meg mer. Sånn som i helgen når jeg fikk totalt sammenbrudd; jeg hadde ingen som kunne ta imot meg når jeg mistet meg selv, mistet grepet på alt...Hvordan skal de kunne hjelpe meg tilstrekkelig når jeg bare har noen samtaler i uken på et kontor?

Hun lurte på hva som ville vært "drømmesituasjonen"; om jeg kunne velge akkurat den behandlingen jeg ville(sånn frem til Modum da). Da sa jeg at det ville vært at jeg kunne bodd noen minutter fra en dagenhet hvor de hadde kompetanse og hvor jeg kunne få komme hver dag(som feks Haukeland).
Men det er jo ikke et alternativ. Det er for langt å reise inn til Haukeland hver dag; og jeg har jo fått beskjed om at jeg ikke kan få komme på døgn der(for jeg er visst ikke syk nok?)
På den nærmeste DPS'en her har de jo dagbehandling, men ikke SF-kompetanse....så da er vi liksom like langt.

Jeg har lurt endel på dette med undernæring/undervekt ifh. til at man ikke klarer tenke klart/at hjernen på en måte ikke "fungerer" normalt. Har både hørt og lest at når man kommer til et visst nivå av undervekt så vil man rett og slett ikke fungere kognitivt...Det er med andre ord ikke "bare" alt det psykiske som gjør at man ikke klarer tilføre seg selv næring, men kroppen er helt forvirret rent fysisk...Dette er visstnok en vanlig grunn til at man etter en periode med anoreksi ofte vil gå over til bulimi(?) Kan godt være jeg skriver noe feil nå, er ingen ekspert...Men det er jo min erfaring, at hver gang jeg prøver spise ender jeg opp i bulimisk runddanse, og hver gang jeg prøver få meg utav det bulimiske ender jeg opp med anoreksien. Og joda, spiseforstyrrelser er i hovedsak en psykisk lidelse, men jeg føler i større grad nå enn tidligere at ting er utav min kontroll...Etterhvert som BMI-en har gått ned så er det som om fonuften har forsvunnet mer og mer. Jeg har uendelig med tvangstanker og klarer sjelden/nesten aldri se ting med "friske øyne"(som jeg føler jeg i perioder klarte før).
Med tanke på alt dette har jeg lurt på sondeernæring osv. Jeg er FULLT klar over at det ikke er en varig løsning, men kanskje det kunne hjulpet til å få meg opp til et nivå hvor jeg fungert bedre i topplokket? Og derfra kunne jeg forhåpentligvis klart å begynne å jobbe med ting i større grad. Problemet nå er at jeg er så nedkjørt og uansett hvor mye jeg prøver så er jeg milevis fra å nå et sånt nivå på egenhånd. Det føles HÅPLØST rett og slett. Men å skulle si dette til sykepleieren synes jeg ble veldig vanskelig...Jeg vil jo ikke at de skal tro at jeg VIL være innlagt eller at de skal tro at jeg tenker at jeg bare kan få sondenæring sånn at jeg slipper å ta ansvar eller arbeide selv. Det er jo virkelig ikke det det er snakk om.

Jeg vet ikke jeg. Jeg vet egentlig ingenting! Svaret jeg fikk var bare forvirrende...Først fikk jeg beskjed om at man måtte ha veldig lav BMI for at sondenæring skulle være aktuelt; men så snudde hun plutselig og sa at jeg var FOR syk til å få sondenæring? O_o

Men det positive som kom utav møtet var at hun skal høre med psykiateren om jeg kan få et par ukers opphold på DPS. Da vil fokuset være stabilisering ifh. til medisin, depresjon, søvn osv. Det vil med andre ord ikke være noe opplegg ifh. til spiseforstyrrelsen(selv om vi selvfølgelig må lage en liten plan).
Tror uansett det ville vært godt om det kunne komt i orden, jeg er så altfor sliten og har vært som dette siden ca. i sommer, så jeg trenger å få puste litt.