psykolog

Fikk akkurat svar fra den private psykologen jeg er henvist til. 9-12 måneders ventetid. Det er frustrerende at jeg må vente så lenge når jeg føler jeg trenger det NÅ. Egentlig har jeg vært klar for å gå videre i flere måneder. Selv om jeg ikke er 100% frisk fra spiseforstyrrelsen, så føler jeg at jeg er så frisk jeg kan bli uten å ta skikkelig tak i de underliggende årsakene.
Det har blitt plass til mer av andre ting etterhvert som spiseforstyrrelsen og dens symptomer har minket. Dette er jo i og for seg positivt, men det skaper også nye problemstillinger(eller kanskje jeg heller skal si; det bringer tilbake gamle problemstillinger?) Jeg sliter veldig med relasjoner. Jeg sliter med et hode som både tar inn ekstremt mye av omgivelsene, samtidig som det lever helt i sin egen verden. Jeg kan bruke timevis bare på endeløse tankerekker og sortering og analysering av følelser. Når jeg da i tillegg blir veldig påvirket av alt og alle rundt meg, så sier det seg kanskje selv at jeg blir utslitt? På toppen av dette kommer mageproblemene. De føles på mange måter som hovedgrunnen til at jeg aldri kommer meg skikkelig videre, eller skikkelig igang med livet. Jeg føler meg stuck. Men det er mulig jeg kunne ha taklet det bedre. At om jeg klarte å komme mer ovenpå psykisk, så hadde jeg stått sterkere iforhold til å holde ut med magen(selv om jeg helst hadde sett at det gikk andre veien, for en bedre mage=bedre psyke, det er jeg helt sikker på).

Det som er positivt om dagene er at jeg har begynt på nav-kurs. Så ikke helt poenget først(jeg har ikke helse til å søke jobb nå uansett), men så langt har det vært fin avkobling og til tider både lærerikt og interessant.