fredag 16. mars 2012

Innleggelse på mandag

Vi lagde kostplan idag. Kort oppsummert kan du si det er en "light"-versjon av planen fra Modum. Vi ble også enig om 2x 15 minutter tur for dagen. Målet første uken er å få til mest mulig av kostplanen og å ikke gå ned i vekt.
Så evaluerer vi i slutten av uken og tanken er vel å øke kostplan og aktivitet sånn litt etterhvert(og kanskje krav til vektøkning også?) Vet ikke enda nøyaktig hvor langt oppholdet blir, men sånn rundt 3 uker.

Det er rart hvordan jo "flinkere" jeg er å spise(få i meg og ikke kompensere)og jo bedre den fysiske formen blir, jo mer gjeldende blir bulimien. Som jeg skrev i sist innlegg så har trangen til å overspise komt tilbake for fullt. Idag har det egentlig bare vært verre. Hvert eneste måltid trigger så enormt. Samtidig blir jeg forvirret og får tanker om at kanskje jeg faktisk bare er mer sulten? Men uansett hva jeg gjør så blir det liksom feil?
Jeg hater det kaoset og den forvirringen. Jeg distraherer og ditraherer(går tur for det meste) og det fungerer forsåvidt, men bare en liten stund/frem til neste måltid. For å ikke snakke om at magen er oppblåst og urolig...Hver gang den endelig roer seg/jeg får meg på do, så er det på an med enda mer mat og blir dårlig igjen.
Om jeg kutter ned igjen på inntaket, om jeg blir veldig restriktiv igjen; så vet jeg jo at det funker. Det funker kanskje ikke evig, men det funker til en viss grad. Bare en liten pause, trenger en liten pause. Jeg kunne nok fint spist en god del mindre enn nå uten å bli veldig dårlig igjen, men problemet er jo at det veldig lett baller på seg. At det blir mindre og mindre, og tilslutt er jeg enda en gang fanget og klarer ikke snu før jeg blir skikkelig dårlig.

Den sjansen er ikke verdt å ta. Jeg VET jo det. HERREGUD. Jeg vet det jo altfor godt. Jeg trodde jeg skulle dø på denne tiden for en uke siden...Tar det virkelig SÅ liten tid før spiseforstyrrelsen har fått infiltrere tankene mine igjen? Overbevise meg om at det er mine egne tanker?

Frykten etter det som skjedde ligger jo der enda, den får meg til å stå imot enda litt mer enn før. Holde ut enda litt mer. Men hvor lenge vil det vare...?
Jeg tror det er bra jeg får den innleggelsen såpass fort.

Noe heeelt annet. Lillebroren min blir 11 år imorgen!(idag strengt tatt) Det blir kjekt :) Jeg skal lage svampebob-kake. Har vært litt usikker på om det er en god ide at jeg gjør det...(og vet ikke helt om jeg er sikker enda? Får se det litt an imorgen)Samtidig er det flere måneder siden jeg lovde han det, og jeg tror faktisk det skal gå greit. Mamma blir med, så er ikke snakk om å stå der aleine med alt.  Er fra før av veldig glad i å lage mat, og kanskje aller mest i å pynte kaker! Gleder meg nesten litt, så håper og tror det blir en positiv opplevelse :)
Har også planer om å være i leiligheten litt imorgen. Det føles ikke SÅ uaktuelt som for noen dager siden...Blir masse selskap her i helgen, så veldig greit om jeg har klart å "tilvenne" meg til å være i leiligheten igjen:P Tenker i første omgang å være der på dagen imorgen...Forhåpentligvis går det greit, sånn at jeg ihvertfall klarer å sove der natt til søndag(for da er huset her fullstappet med folk).

Presang til lillebror fra meg og voffsen sånn btw:

LED-shower xD
+

Bok som visstnok skal være hysterisk morsom

+ 2 boksere.

Slår forhåpentligvis an!

3 kommentarer:

  1. Er så lettet på dine vegne for at du har fått innleggelse nå, ikke tvil om at du trenger mer hjelp. Håper det til tross for at det sikkert blir veldig vanskelig, kan være til hjelp på et vis. Og, sånn dusj har jeg! Den er kul :D klem

    SvarSlett
  2. Er ikke så unormalt det du beskriver. Kroppen er veldig tilpassningsdyktig. Når du ikke gir den ordentlig næring, så vil den prøve å få deg til å spise så mye som mulig når du først spiser, fordi den vil samle opp næring. Derfor går mange anorektikere over til til bulimi.. For meg hjalp det å heller dele opp måltidene, og spise veldig ofte. Når du får en god struktur på det så tror jeg den fysiske trangen til å overspise vil forsvinne etterhvert(: Men jeg skjønner at det er vanskelig å utrolig frusterende. Når man spiser lite så føler man seg mett av små mengder, men når man begynner å spise mer så plutselig blir man aldri mett.. Det virker jo ikke logisk, men det er jo egentlig det, hvis man prøver å se litt nærmere på det. Du må bare holde ut, noe det også ser ut som du er flink til!
    <3

    SvarSlett
  3. Jeg håper du klarer å holde ut med den kostlista du har, jo mer du bygger opp fram til oppholdet på Modum, jo bedre. Magesmertene de første dagene etter oppstart med en kostliste er BAD, men når magen blir vant med at den får mat, så vil den begynne å fungere normalt igjen, og den vil bli mindre oppblåst, systemet vil komme skikkelig i gang osv. Det blir bra med innleggelse nå :)
    Håper bursdagen ble bra og at han ble fornøyd med gaven :)

    <3

    SvarSlett