Jeg har det greit

Ja, jeg har det relativt greit om dagene. Nedturen jeg hadde sist jeg skrev gikk heldigvis over og jeg har inne på sporet igjen. Ting går absolutt ikke knirkefritt, det er mange utfordringer. Men jeg har det ikke intenst jævlig. Det gjør ikke lengre vondt å eksistere og innimellom kan jeg kjenne på positive følelser.

Jeg tar meg selv likevel i å ønske mer. Jeg kunne ønske jeg ikke var utslitt hele tiden, at jeg ikke følte meg så nummen; at jeg klarte å kjenne litt mer glede! Samtidig minner jeg meg på hele tiden at TING TAR TID.
Det viktigste opp i alt dette er jo at jeg har det mye bedre enn jeg har hatt det; at det går fremover!
At jeg er utålmodig og vil mer enn jeg får til for øyeblikket er vel egentlig ganske positivt? Det gir meg drive og stå på vilje. Hindrer meg i å bare ligge i sengen.
Det er ihvertfall utrolig godt å ikke være overmannet av depresjonen og angsten! Selv om det ikke er borte, så puster jeg mye lettere enn før.

Kjenner jeg gleder meg skikkelig til å begynne på skole til høsten! Det hadde jeg ikke trodd for en stund siden for å si det sånn. Har hatt møte med NAV og de var veldig positiv til at jeg har ordnet med skoleplass på egenhånd. Utrolig godt å vite at jeg fortsatt kan få økonomisk støtte så jeg slipper stresse med det i tillegg til alt det andre.
Så nå er jeg i full gang med å lete etter leilighet. Er nesten nødt å flytte når jeg skal begynne på skolen, men det er virkelig ikke lett å finne noe! Selv om jeg får arbeidsavklaringspenger, så er leilighet DYRT; spent på om jeg finner noe som ikke ruinerer meg helt.

Blir uansett kjekt å komme igang med noe konkret. Nå går jeg liksom bare og surrer. Jeg klarer fint å fylle opp dagene, det er ikke det, men mangler likevel litt struktur og motivasjon.
Det som holder meg fra å bli helt tullete og som hjelper meg utrolig mye er styrketreningen! Vet ikke hva jeg hadde gjort uten den. Den gjør at jeg føler meg sterk(både fysisk og psykisk)og den gir meg motivasjon og selvtillit(ja faktisk). I like it! Kan anbefales :)

Og forresten! Jeg var hos legen og fikk målt østradiol-nivået her om dagen(mengden østrogen i kroppen).
I oktober var verdien på 0,006(mao null østrogen), mens nå var den på 82! Referanseområdet er 80-1000, så ikke bare har østrogennivået mitt økt enormt, men det er også komt innenfor normalen!
Dette er enormt positivt ifh. til beinskjørheten. Selv om jeg ikke har fått tilbake menstruasjonen enda, så mente legen min at den mest sannsynlig ville komme iløpet av noen måneder.
Er utrolig lettet over det! At ting ser ut til å komme igang igjen.
Spiseforstyrrelsen skriker riktignok om at dette er beviset på at jeg har blitt feit, men fornuften roper heldigvis høyt den også :)