Glad

Idag har jeg vært glad i flere timer! Jeg tenker ofte at jeg ikke er deprimert lengre fordi jeg ikke er like langt nede som jeg var før. Jeg har ikke selvmordstanker og jeg vil leve. Men når jeg en sjelden gang innimellom kjenner på skikkelig positive følelser, så ser jeg hvor flatt humøret mitt er resten av tiden.
Jeg er nok fremdeles deprimert, (om så ikke like alvorlig som før)selv om jeg ikke liker å innrømme det.

Jeg prøver jo å gjøre ting jeg liker osv. Ofte kan jeg tenke at; ja, dette var fint eller åh, så hyggelig. Men følelsene er på en måte ikke med? Jeg har mye å være takknemlig for, mange små ting i hverdagen som er positive. Jeg ser det, fornuften min vet det; men følelsene er ikke med. Jeg er ikke nødvendigvis uttalt trist, men jeg kjenner ikke på så mye positivt heller. For det meste føler jeg meg bare sliten og litt apatisk.

Men uansett; idag var jeg altså glad! Jeg vet egentlig ikke helt hvorfor. Men jeg hadde en skikkelig bra treningsøkt og følte at jeg hadde energi og var glad. Det er så sjelden jeg kjenner på at jeg måtte ringe mamma bare for å fortelle henne at jeg var glad xD
Etterpå reiste jeg hjem og vasket gulvene og hørte på radioen.

Jeg glemmer ofte hvor deilig det kan være å føle seg levende og inspirert. Det skjer så altfor sjelden, så det er kanskje ikke så rart...Jeg skulle så gjerne kjent på sånne positive følelser oftere! Men vet ikke helt hva annet jeg kan gjøre enn det jeg gjør. Jeg prøver jo å gjøre ting som kan gi meg positive input osv, men det gir meg sjelden så mye som jeg kunne ønske. Det er nesten som om jeg lurer på om det er noe kjemisk galt i hodet mitt eller noe, at jeg mangler noen stoffer eller lignende :P Idag var det ihvertfall som om noen plutselig trykket på en knapp og jeg våknet opp av dvalen. Som om hodet mitt plutselig fungerte.

Nå er jeg totalt utslitt, men kan si meg fornøyd med at jeg har fått gjort mye mer enn jeg pleier iløpet av en dag! :)