Ansvarsgruppe

Idag har det faktisk skjedd endel ting! Møtte mamma, fikk i meg litt lunsj før jeg stakk på treningssenteret. Etterpå bar det rett på ansvarsgruppe. Det var tungt som vanlig. Mesteparten av tiden gikk utpå å spørre om hva jeg ville, hva jeg trengte osv. fremover i ventetiden(på capio-søknaden). Det føltes ganske håpløst siden jeg ikke føler tilbudet er tilstrekkelig(er jo derfor jeg ville søke på capio!)uansett. Det er så utrolig vanskelig å ikke vite hvor lang venting det blir. Ble tatt opp at det var viktig at jeg hadde noe i denne tiden også, at jeg må prøve å jobbe med ting og ikke bare gå i dvale frem til jeg får svar fordi det svaret kan ta lang tid. I tilegg forklarte psykiateren litt om prosedyren rundt søkingen. Det viser seg at søknaden som endelig har blitt skrevet+sendt først må behandles/godkjennes internt før den eventuelt blir sendt videre til Haukeland. JEG BLIR SPRØ. Det kommer med andre ord sikkert til å ta måneder.
Jeg er jo enig med dem at det er viktig at jeg ikke graver meg helt ned i ventetiden, at jeg må fortsette å prøve å bli bedre, det er bare så utrolig vanskelig å svelge at det skal ta så lang tid. Spesielt med tanke på at de burde ha søkt for evigheter siden. Men ting er som de er nå, og vi må vel bare gjøre det beste utav det(men fy så vanskelig det er!)
Til tross for at jeg følte meg veldig motløs, spesielt når de begynte å snakke om at søknaden kanskje ikke ble ferdig behandlet før til høsten(!) så ble jeg litt mer positivt innstil på slutten av møtet. Vi ble enig om å prøve å ta ting uke for uke, og lage litt program for dagene, en slags ukeplan. I tilegg har jeg nå offisielt tatt permisjon fra DBT, et halvt år i første omgang. For å være helt ærlig tviler jeg på at jeg vil begynne igjen til høsten igjen som de pratet om, men det får vi nå ta når det kommer.

Etter møtet har jeg bare surret rundt i senteret. Lest litt, spist litt, tygget litt for mye tyggis. Når jeg kom hjem igjen trodde jeg nesten ikke mine egne øyne! Et brev fra NAV. Underenes tid er ikke over! ENDELIG fått innvilgelse av arbeidsavklaringspenger etter sinnsykt mye styr. Så nå vil jeg gå fra å få ca. 5000 kr per måned til nesten 3000 i uken :O Nesten som å vinne i lotto jo:P Men nå skal det nevnes at regningene har hopet seg opp siste månedene og jeg ikke har hatt råd til noe som helst siste halve året omtrent, så trenger sårt de pengene.

Er forresten to døgn oppkastfri nå :D Igår var første døgnet oppkastfri siden jeg ble utskrevet. På tide at jeg fikk det til! SCREW YOU BULIMIA!

Nå skal jeg snart bort til søsteren min og sitte barnevakt :)