Håp!

Gikk fra samtalen på spiseforstyrrelsesavdelingen i dag med et smil om munnen. For første gang på en god stund kjente jeg på håp! En følelse av at løpet kanskje ikke er kjørt. At jeg kan få hjelp til å snu og finne tilbake til dit jeg var etter Modum.
Tror faktisk dette kan bli veldig bra.

Jeg fikk ikke vite så veldig mye om selve opplegget. Det var mer som et intervju.
Psykologen stilte mange gode spørsmål og jeg følte jeg fikk bra respons på det jeg sa.

Vi avtalte ny time neste uke. Han skulle sjekke ut om de hadde psykolog ledig så vi kunne starte opp fortest mulig. De første seks ukene er det lagt opp til at det skal være ganske intensivt. Da skal jeg opp dit to ganger i uken, for så å gå ned til en gang i uken.

Det er litt skummelt å skulle gå inn i behandling igjen, men det føles også veldig godt fordi jeg vet jeg trenger det. Kommer sikkert til å bli tøft i begynnelsen, men jeg vil jo(til tros for MYE ambivalens)innerst inne bli FRISK.

En av hovedutfordringene tror jeg vil bli å få seg frem og tilbake to ganger i uken. Jeg sliter med å ta buss fordi jeg får ekstremt vondt i ryggen av det(blir ca. 1,5 time med buss hver vei) så tror nok det blir mest til at jeg kjører.
Problemet er at spiseforstyrrelsesavdelingen ligger (midlertidig mens det bygges ny avdeling) helt på toppen av bakken og det finnes ikke parkeringsmuligheter der oppe whatsoever. Så da må man parkere nede på hovedbygget. Det var det jeg gjorde i dag...Det gikk greit i dag fordi formen var ok, men jeg ser ikke helt at jeg kommer til å klare det de gangene den fysiske formen er dårligere.
Det er masse trapper+bratt, lang bakke. I tilegg måtte jeg betale nesten 100 kr for å stå der!
Blir dyrt når jeg skal opp to ganger i uken!

Hadde håpet på at det var mulig å få taxi(har hatt det før) men de hadde visst strammet inn på reglene, så det var ikke et alternativ.

Må nesten bare høre med NAV hva som er mulig å få dekket. Det blir litt for dumt at jeg ikke skal klare behandlingen pga. transporten!

Ifh. til innleggelse på DPS-en har jeg fremdeles ikke fått noe svar... Fikk vite i går at det ble sendt søknad fra VOP om to ukers innleggelse for noen uker siden(et par uker etter at jeg ba om det). De mente de hadde sagt det til meg før, men jeg har ikke hørt noe om det?
Uansett greit å vite at noe har blitt gjort...
Nå kan vi ikke gjøre så mye annet enn å vente på at DPSen svarer. Forventet ikke å få plass på dagen, men skjønner ikke helt hvorfor det tar så lang tid å svare/gi med en dato...Menmen. Håper ihvertfall det blir før jeg skal på ferie med familien i slutten av juli! Vet ikke om jeg blir med visst ikke. Har reist med familien før når bulimien herjet og det var helt forjævlig og jeg lovde meg selv; aldri mer!
Satser på at det ordner seg :)


Holder forresten på å lese en bok for tiden som handler om positiv psykologi. Den heter Solstråleboken og jeg kan anbefale den på det varmeste! Handler mye om selvfølelse osv. og jeg føler det er noe som er veldig aktuelt ifh. til å bli frisk fra en spiseforstyrrelse.
Den er TJUKK, så jeg har brukt laaaang tid på å komme gjennom den(og er enda ikke helt ferdig:P) men har absolutt vært verdt det :)

TUSEN KRONER er landets største pengeseddel, og således mitt symbol på at absolutt alle mennesker har en høy og lik egenverdi. Men dette er det ikke alltid like lett å huske på...! Det handler om HOVEDROLLEN i livet vårt. Å være deg og meg. Skal vi lykkes optimalt som menneske, partner, forelder, venn, medarbeider eller leder - er forholdet til oss selv NØKKELEN!